Hva er bærekraft?

Vi har hørt det så ofte. ”bærekraftig utvikling”. Men hva betyr det egentlig?
Skriv ut

De siste årene har det knapt vært holdt et politisk foredrag eller gjennomført en næringslivskonferanse uten av ordene bærekraftig utvikling er nevnt. Alvoret i klodens utfordringer er tydelig, og et slikt fokus må applauderes og støttes hundre prosent. Det er imidlertid en utfordring at det legges svært forskjellige betydninger i begrepet, og at det derfor er vanskelig å definere akkurat hva en bærekraftig utvikling er. 

 

Ifølge Brundtlandrapporten av 1987 er definisjonen “Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.”  Nøkkelordet i denne definisjonen er «behov». Det er der man kan begynne å snevre inn definisjonen slik at den blir mer håndfast og forståelig.

 

Hovedutfordringene fremover er først og fremst relatert til sosial ulikhet og fattigdom sammen med sterk befolkningsvekst. Økende antall mennesker er uten tvil den største utfordringen for kloden vår. Å bremse befolkningsveksten er derfor et svært effektivt bærekraft-tiltak. Skolering, god helse og økonomisk utjevning er sterke drivere for en slik brems.

 

Bærekraftig utvikling karakteriseres ofte av at kortsiktige økonomiske hensyn må vike for langsiktige miljøhensyn. Dette er krevende i de sterke økonomiene i den vestlige verden, og omtrent umulig i mindre utviklede økonomier. Skal hensynet til miljøet trumfe (kortsiktig) økonomisk vekst i utviklingsland, må det støttes opp av andre økonomiske insentiver. Her har vesten er klart globalt ansvar; Vår rikdom er bygget uten særlig hensyn til miljøet, vi er nå forpliktet til å betale tilbake ved å hjelpe land i utvikling til den samme veksten, men på en miljømessig forsvarlig måte.

 

Vesten må videre sørge for miljøvennlig produksjon på alle områder, også der vi importerer råvarer eller bestanddeler fra utviklingsland. Som rike og velskolerte må vi ta et ekstraordinært ansvar og bidra til en robust samfunnsutvikling globalt gjennom å støtte opp under de tre hovedutfordringene skolering, helse og sosial utjevning. Hvordan dette skal gjøres finnes det mange svar på, men fellesnevneren er at vi gjennom all vår aktivitet «ikke reduserer muligheten for kommende generasjoner» slik Gro Harlem Brundtland beskrev det.

 

teknologi

i-treskeren

Tresking av hvetekorn. Teknologisk utvikling i norsk landbruk har vært enorm og nødvendig.

Det er mange piler som peker ned og mange trusler i horisonten, men det er også svært mange gode bevegelser innen bærekraft.  Teknologien vil hjelpe oss. Den teknologiske utviklingen har vært en miljøsynder og en betydelig del av problemet, men nå er den i økende grad en del av løsningen. Gjennom bruk av moderne teknologi kan vi produsere renere, forbruke mindre innsatsfaktorer og sitte igjen med mindre utslipp i andre enden. Dette gjelder innen alle sektorer, men matproduksjon er utvilsomt den viktigste industrien der teknologi nå spiller en økende miljøansvarlig rolle.

 

Kompetanse

Kompetanse er en annen positiv driver. Klodens befolkning er i økende grad oppmerksom på alvoret i situasjonen og behovet for bærekraftig utvikling. Målinger viser at vestlige forbrukere i stadig større monn er klar for å betale mer for varer og tjenester som kan garantere bærekraftig produksjon. Den sosiale ansvarligheten øker også, utjevning og likhet er tydeligere mål i dag enn tidligere, ofte politisk støttet og basert på kunnskap om at dette er veien ut av klima- og miljøproblemene. 

 

Kompetanse dreier seg også om generell skolering. Allmennkunnskap gir frihet og makt over egne valg, og at barn og unge får skolering er den viktigste komponenten i jordens vei mot en bærekraftig utvikling. Vi vet også at utdannelse gir mindre barnekull, en nødvendighet skal vi bremse overforbruket av jordens ressurser.

 

Helse

Fullkorn er bra for helsen

Helse er en tredje positiv kraft. Faktisk har jordens befolkning aldri vært sunnere enn i dag, vi lever lenger og har flere helt friske år. Dette til tross for at overvekt, spiseforstyrrelser og livsstilssykdommer tar meget stort fokus, både i vest og øst, nord og sør. Paradoksalt nok er «velstandsutviklingen» den viktigste faktoren bak dette, folks spise- og levevaner er i stor grad drevet av muligheten til å leve uten å yte gjennom bevegelse, og urbanisering med rask og rimelig tilgang på kalorier til enhver tid. For å fortsette den positive utviklingen innen helse, er det derfor nødvendig både å øke kunnskap om hva som skal til for å leve sunt samt fortsatt fokus på forskning og utvikling av medisiner og sykdomsforebygging i et globalt perspektiv.

 

 

 

>> Les om hvorfor fullkorn er bra for helsen

Les eller skriv kommentarer