Skolematen før og nå

Skolematen har en lang historie – fra kokt velling, via Oslofrokosten, til dagens medbrakte matbokser i alle former og fasonger.
Skriv ut

Husker du din første matboks? Eller kanskje du fikk niste i matpapir? 

Uansett hvordan den så ut, er sjansen stor for at den ikke er helt lik matboksene anno 2016. I dag er utvalget av bokser enormt, og de kommer i alle størrelser, farger og fasonger. Med eller uten kjøleelementer, små rom og bestikk i lokket. 

 

retro matboks og rødt eple

 

Er det bare boksene som er blitt større og annerledes? Eller har også innholdet endret seg? Vi har tatt en nærmere titt på saken!

 

Ihjelkokt mat

Kunnskapen og levestandarden har økt betraktelig siden gratis velling til fattige barn ble et tilbud på 1880-tallet. Den holdt seg som skolelunsj i mange år.

 

Først i 1926 kom Carl Schiøtz, sjef for skolelegevesenet i Oslo kommune, med tøff kritikk av vellingen som barna ble servert på skolen: «næringsfattig og ihjelkokt mat». Dermed tok han initiativet til den velkjente Oslofrokosten, som fikk sin spede begynnelse i 1929, og som spredte seg til alle skolene i Oslo i løpet av noen år.

 

Les også: Hvilken frokost-type er du?

 

Den inneholdt inntil en halv liter nysilt melk, to skonroker eller knekkebrød med margarin og mysost, grovt kneippbrød med margarin og mysost, en halv frukt eller 100 gram gulrot eller kålrot. Etter noen år sto også en teskje tran på menyen daglig fra september til april.

 

Matpakke hjemmefra

På 60-tallet tok Sigdalsfrokosten over, og barna måtte ha med matpakke hjemmefra, men fikk melk og råkost på skolen. Matpapir og matbokser i metall fikk virkelig gjort nytte for seg. Boksene, gjerne med koselige motiver på lokket, er nå ettertraktede samlerobjekter i mange bruktbutikker, og nye retrovarianter selges i konkurranse med plastboksene de fleste bruker. Boksene i plast har ofte flere rom og innbyr til en mer sammensatt og variert matpakke.

 

elever spiser matpakker

 

Populær brødmat

Matpakka står fortsatt sterkere enn mange vil ha det til.

– En undersøkelse publisert i 2007, mens det var mye snakk om at skolebarn kastet matpakka og foretrakk å kjøpe boller, knuste noen myter, forteller Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker på feltet mat og spisevaner ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

 

Hun kunne slå fast at matpakkekulturen og brødmat sto sterkt, og at varmmat ikke sto øverst på ønskelista. Troen på varm lunsj var ødelagt av dårlig og usunn varmmat på SFO, og enkeltes liknende erfaring fra varm skolelunsj utenlands.

 

 

 

Økt kunnskap

I 2014 kunne ferske tall fra SIFO fortelle at trenden bare fortsatte. De fleste hadde med seg matpakke med sunt pålegg hjemmefra. Få hadde med kaker, vafler eller brødskive med sjokoladepålegg. Bugge har gjennom forskningen sin også erfart at skoleelever har større kunnskap enn før om hva som er et sunt kosthold.

 

Les også: Torunns matpakketips

 

Den norske matpakka står altså sterkt. Den økte kunnskapen om at vi trenger et sammensatt kosthold, taler i favør av grove blingser. Det samme gjør kostholdsbevisste barn og unge, som tidlig lærer seg forskjellen på raske og langsomme karbohydrater, og at de langsomme sørger for et jevnt blodsukker og godt grunnlag for læring.

 

 

Sist oppdatert 13.07.2017

Les eller skriv kommentarer