Supermat til superpris

Ikke råd til dyre shaker eller pulverkurer? En brødskive koster ikke mange kronene, og inneholder imponerende mengder næringsstoffer.
Skriv ut

Det har vært snakket mye om supermat de siste årene, men hva ligger egentlig i det begrepet?  Vi har spurt forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo, Dr. Christian Bindesbøll.

 

– Begrepet bør brukes om produkter som gir bedre helse, men misbrukes ofte som et markedsføringsverktøy uten faglig begrunnelse, forteller Bindesbøll.

 

Han ønsker ikke å bruke ordet supermat om energibarer, proteinpulver eller vitamindrikker, fordi det ikke finnes god dokumentasjon på at disse faktisk gir bedre helse.

 

– Vi får dekket alle næringsbehov gjennom et sunt og variert kosthold, og kjøp av slike produkter er derfor bortkastede penger. Dessuten kan det være helseskadelig, sier Bindesbøll og utdyper;

Portrettbilde. Dr. Christian Bindesbøll er forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo.

Dr. Christian Bindesbøll er forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo.

– Et høyt proteininntak, for eksempel fra pulver eller barer, kan føre til nyreskader, leverskader, vektøkning, feilernæring og på lang sikt muligvis også kreft i tykktarmen. Det er absolutt ikke et problem å få dekket proteininntaket sitt gjennom et vanlig kosthold. Det er derfor synd å se at det er markedsføringen av disse produktene som når frem til mange unge, mener Bindesbøll.

 

Kostholdsjungel

Enkelte matvarer markedsføres som supermat, for eksempel quinoa og rød ris, men de fleste av disse produktene inneholder næringsstoffer vi også får i oss gjennom et vanlig variert kosthold.

 

– Det kan være lett å miste fokus for de som ønsker å ha et sunt kosthold, for det skrives så mye om ernæring og dietter i media. Blodtypedietten. 5-2 dietten. Lavkarbo. Laktose- og glutenfritt. Hva er egentlig sunt? Hvis man ikke har den faglige tyngden som skal til for å sette seg inn i dokumentasjonen, er det vanskelig å navigere i kostholdsjungelen.

 

Hvis Bindesbøll selv skulle valgt en gruppe supermat, ville han valgt grønnsaker. Men man blir ingen superhelt av kun å spise grønnsaker.

 

– Det er helheten av et variert kosthold som er viktig, ikke enkeltprodukter. Kostholdet bør hovedsakelig bestå av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, mager kjøtt og fisk og vann som tørstedrikk. Dette er uavhengig om man skal endre eller beholde vekten, legger han til.

 

Velg vanlig mat!

Det er mange fordeler ved å få i seg energi gjennom «vanlig mat» som for eksempel grove brødskiver, kontra energibarer eller pulver. Ikke bare er det rimeligere, men barer og pulver inneholder begrenset med vitaminer og mineraler. Spiser du dette på bekostning av vanlig mat, vil det kunne føre til feilernæring.

 

– I tillegg er det mye energi i flere av produktene. Hvis man ikke kompenserer med å spise mindre, vil man kunne oppleve vektøkning, presiserer Bindesbøll.

 

Når det gjelder proteinpulver og barer, kan det også gi andre negative helseeffekter. I motsetning til sukker, som lagres som glykogen, finnes det ikke noe lager for proteiner.

 

– Nedbrytningsprodukter fra overflødige proteiner omdannes til fett eller skilles ut i urinen. Det er mange som tror de får i seg for lite proteiner eller at de trenger mer enn det kosten kan gi, hvis de trener mye. Det er feil. Proteinmangel forekommer svært sjeldent, fastslår Bindesbøll.

 

Unødvendig med barer og pulver

Når det gjelder ekstra vitaminer og mineraler i barer og pulver, vil ernæringsfysiologen heller anbefale at man velger et vanlig kosthold.

 

– Målet på sikt bør alltid være et variert kosthold, fordi kosttilskudd aldri kan erstatte det mangfoldet av næringsstoffer vi får gjennom kosten. Det er altså helt unødvendig for de fleste av oss med tilskudd fra ulike barer eller pulver.

 

Bindesbøll har heller ikke glemt de sosiale fordelene ved å velge vanlig mat. Det er jo hyggeligere å nyte et måltid sammen med venner enn å sitte rundt bordet og knaske på hver sin bar…

 

Grovt brød på en fjøl. Grovbrød er superbillig supermat, og en viktig kilde til fiber, protein, langsomme karbohydrater, og viktige næringsstoffer og mineraler.

Grovt brød er en viktig kilde til fiber, protein, langsomme karbohydrater, nødvendige næringsstoffer og mineraler. Rene supermaten, med andre ord!

Alle trenger fiber

Hva som er vanlig mat kan jo diskuteres, men vårt daglige brød er utvilsomt en sentral del av det norske kostholdet. Grovbrød er en viktig kilde til protein. Ei brødskive på 40 gram gir rundt 3-4 gram protein. Grovt brød inneholder også B-vitaminene tiamin og folat, og E-vitaminer, samt mineraler som jern og selen. Og selvfølgelig; det verdifulle fibret.

 

Fiber har en rekke positive helseeffekter, og ernæringsfysiologen mener at alle trenger det.

 

– Et høyt fiberinntak ser ut til å beskytte mot hjerte-og karsykdommer, slag, fedme, diabetes type2, høyt blodtrykk og visse tarmsykdommer. I tillegg hjelper fiber mot forstoppelse og hemoroider, øker metthetsfølelsen og holder gang i bakteriefloraen i tarmen, forklarer Bindesbøll.

 

Det er altså ingen tvil om at fiberholdige matvarer bør inngå i den daglige kosten.

 

I tillegg til grove brød- og kornprodukter, finner du fiber i frukt, grønnsaker, linser, bønner og nøtter. Grovt brød som er nøkkelhullmerket inneholder 2-3 ganger så mye fiber som fint brød.

 

Karbohydrater med god samvittighet

De siste årene har karbohydrater blitt kritisert fra mange hold. Bindesbøll mener imidlertid det er ingen grunn til at næringsstoffet bør ha et dårlig rykte.

 

– Det anbefales at det meste av energiinntaket vårt kommer fra karbohydrater, men vi bør være bevisste hvilke karbohydrater vi velger. Mange av oss bør redusere inntaket av karbohydrater i form av sukker, men samtidig øke inntaket av andre karbohydrater i form av fiber, sier Bindesbøll.

 

Ifølge tall fra Helsedirektoratet kommer 13 % av energien i et norsk gjennomsnittskosthold fra tilsatt sukker . Det kan med fordel reduseres.

 

– Gjennomsnittlig daglig fiberinntak er på 20 gram for kvinner og 25 gram for menn, og dette bør økes til henholdsvis 25 og 35 gram per dag, mener Bindesbøll.

 

I Norge anbefaler helsedirektoratet også at det meste av energiinntaket kommer fra karbohydrater, og at de i hovedsak bør komme fra produkter som er naturlig fiberrike. Det gjelder blant annet bær, frukt, grønnsaker, og ikke minst – fullkornsprodukter.

Les eller skriv kommentarer