Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no/ til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Fakta om hvete

Hvete (Triticum aestivum var. aestivum L.) er en svært gammel kulturplante, man mener at arten har vært brukt som mat i over 12 000 år.
Skriv ut

Hveten har historisk innehatt en kulturell rolle med religiøse dimensjoner, og ble en del av de hemmelige ritualene i en rekke kulturer. I gresk, romersk, sumerisk og finsk mytologi fantes gudeskikkelser som besto av hvete. I deler av Kina betraktes hveten den dag i dag som en hellig plante.

 

Hvete var blant de artene som tidligst ble dyrket av de første jordbrukerne. Dette skjedde i Midtøsten, senere spredte hveten seg gjennom folkevandringer til Nord-Afrika, Europa og Asia. I Norge er hvete funnet sammen med bygg og hirse fra perioden 2 500–1 800 år f.kr (Kråkerøy).

 

I 2014 ble det dyrket 368 000 tonn hvete i Norge. Ca. 45 prosent gikk til matproduksjon.

 

Hvete inneholder i gjennomsnitt ca. 60–65 prosent stivelse, 10–14 prosent protein, og 2–3 prosent fett. Innholdet av kostfiber i hvete er normalt 12–16 prosent.

 

VÅRHVETE OG HØSTHVETE

Hvete tilhører grasfamilien. Hvete omtales også som brødhvete eller vanlig hvete. Det finnes i tillegg andre og nært beslektede arter i hveteslekten som dyrkes og brukes til mat. Den mest brukte av disse er durumhvete som blir brukt i pastaproduksjon. Spelthvete som er en underart av vanlig hvete er blitt dyrket mer i den senere tid og er i dag vanlig å finne i brødprodukter. Andre arter, som brukes i mindre grad, er emmer og enkorn.

 

Hvete er en ettårig plante, og det dyrkes både sommerettårige (vårhvete) og vinterettårige (høsthvete) typer. Høsthvete såes om høsten, og plantene utvikler røtter og blad før vinteren. Høsthvete trenger en periode med lave temperaturer (optimalt 2–7 °C), gjerne i kombinasjon med kort dag, for å kunne danne blomsteranlegg.

 

Høsthvete kan tåle svært lave vintertemperaturer dersom planten har hatt gode forhold for herding i løpet av høsten, men i Norge dyrkes mest vårhvete, mens høsthvete er dominerende lenger sør og vest i Europa. Hvete krever en lengre vekstsesong enn bygg, og dyrkes derfor stort sett på Østlandet og litt i Trøndelag.

 

EN NØTTEFRUKT

Hvetekornet er botanisk sett en nøttefrukt der frukt og frøskall er sammenvokst og utgjør kornskallet. Blomsterstanden (akset) består av sittende småaks med 4–5 blomster i småakset, hvorav normalt 2-4 utvikles til korn.

 

Hos spelt er det stilken på småaksene som brytes ved høsting, slik at det er hele småaks som treskes ut. Spelt må derfor avskalles før videre prosessering til mat.

 

Arter og sorter

Det finnes mange former av hvete. Vanlig hvete oppsto gjennom to artskrysninger, der den første krysningen skjedde for 500 000 år siden. Fra denne arten er durumhvete og emmer utviklet.

 

For ca. 12 000 år siden skjedde nye artskrysninger som ga opphav til dagens brødhvete. Hvete lar seg også krysse med arter fra flere nærstående slekter. Krysning med rug har gitt kornarten rughvete som dyrkes flere steder i verden, også i Norge.

 

I Norge er det drevet sortsforedling av hvete siden 1901. Nye sorter skal være tilpasset vekstforholdene i Norge, ha resistens mot viktige soppsykdommer, gi god og stabil avling og de må ha en god kvalitet for bruk til mat.

 

Bruk og egenskaper

Hvete brukes først og fremst til mat, men også til dyrefôr. I enkelte år vil noe av den norskproduserte hveten ikke tilfredsstille de krav som settes til bakekvalitet, og denne hveten blir brukt til fôr. 

 

Mathvete klassifiseres etter proteininnhold og proteinkvalitet, hvete inneholder glutenproteiner. Gluten danner et nettverk i deigen som holder på gassen som utvikles ved gjæring, slik at baksten hever seg. Bakeegenskapene er avhengig av både mengden glutenproteiner og sammensetningen av proteinene. Det er nettopp de gode bakeegenskapene som skiller hveten fra de andre kornartene, og gjør den til det mest brukte kornslaget i Norge.

 

Proteininnholdet i hvete påvirkes i stor grad av dyrkingsforholdene. Sammensetningen av glutenproteinene er genetisk bestemt, og ulike sorter kan ha forskjellig glutenkvalitet. Det er vanlig å klassifisere sortene etter glutenkvalitet, og sortere disse i ulike klasser ved levering.

 

Norske brødvaner

Hvete finnes nær sagt over alt i kostholdet vårt. Brød, pasta, kjeks, kaker og svært mange andre matprodukter inneholder hvete som en uunnværlig ingrediens.

 

De norske brødvanene har sterke innslag av grovt brød med mye sammalt mel eller kli. Norge importerte tidligere svært mye hvete fra Nord-Amerika for å sikre at det norske melet hadde god nok kvalitet til å takle baking av grove brød. Gjennom lang tid har det vært arbeidet målrettet for å forbedre bakekvaliteten til den norske hveten, både gjennom planteforedling og forbedring av dyrkingsteknikken. Dette ga en stor økning i den norske hveteproduksjonen gjennom 1980- og 1990-årene og en sterk økning av norskprodusert hvete i melet. I gode sesonger er nå mer enn 70 prosent norsk hvete benyttet i bakemelet. 

 

 

Sist oppdatert: 16.03.2017

Les eller skriv kommentarer