Europas beste soppresistens i havre

Administrerende direktør i Graminor AS Kristin Børresen

Skrevet av Kristin Børresen (administrerende direktør i Graminor AS) for Matkornpartnerskapet. 

Aktører fra landbruket, dagligvarebransjen, næringsaktører og forskningsinstitusjoner har inngått et partnerskap. Målet er å øke den norske selvforsyningen av matkorn og planteprotein fra 50 til 90 prosent innen 2030. Å få norskandelen av matmel til 90 prosent, å ha norsk havre i havregryn og å ta havredrikken hjem er blant målene. Graminors rolle er å bruke den nyeste teknologien i sortsforedling til å utvikle og tilby robuste kornsorter som gjør dette mulig.

Havre er en allsidig kornsort. Den har sterke helsefordeler og egner seg godt som matkorn i alt fra melblandinger og brød til havregryn og havredrikk. Havre blir en større og større del av det norske kostholdet. Det norske forbruket av mathavre mer enn doblet seg fra 2001 til 2019. Havre er den tredje mest dyrkede kornarten i Norge med sine rundt 300.000 tonn i året. Av de 300.000 blir 40.000 brukt som matkorn, allikevel er Norge kun 70-75 prosent selvforsynt med mathavre.

Utvikling av plantesorter med nye egenskaper

Når vi utvikler nye havresorter ser vi etter høy avling, sterke sykdomsresistenser, rett veksttid, god stråstyrke og stråkvalitet og riktige kvalitetsegenskaper. De viktigste kvalitetsegenskapene i mathavre er høy ernærings- og helsemessig verdi. Da er det spesielt viktig med høyt innhold med betaglukaner. Det har vist seg å ha positiv effekt på kolesterol og innhold av blodsukker. I tillegg er det viktig at den nye sorten har rett fettinnhold og kornstørrelse. Lavt skallinnhold og høy kjerneavling, i tillegg til god hygienisk kvalitet med lite sopp og mugg, er også viktige kriterier for en god sort. 

I løpet av det siste tiåret har vi oppnådd den høyeste resistensen mot fusarium i havre i Europa. Fusarium er en svært ødeleggende plantesykdom som tidligere har ødelagt kvaliteten på hele årsavlinger i Norge. I tillegg er soppen helseskadelig for mennesker og dyr.

Planteforedling tar tid, men ny teknologi gir raskere resultat

Å utvikle nye kornsorter tar tid. Prosessen tar opptil 12 år fra første kryssingen til sorten kan godkjennes og begynne oppformering til markedet. På den tiden kan det skje mye innen både kvalitetskrav til norsk mat og endringer i markedet. I tillegg er klimaet i endring.

Graminor sitt oppdrag er å utvikle bedre kornsorter enn de vi har i dag. For å gjøre dette innen 2030 fortsetter vi å ta i bruk nye sortsutviklingsteknologier og -teknikker som effektiviserer arbeidet. Gjennom bruk av nye teknikker kan vi utvikle nye og bedre kornsorter raskere, sikte oss inn mot egenskapene de trenger mer nøyaktig og gjøre hele prosessen mer effektiv. På den måten skal vi bidra til målet om å nå 90 prosent selvforsyning av matkorn innen 2030.

Vi har jobbet med å tilegne seg kompetanse innen molekylærbiologiske sortsutviklingsteknikker siden 2008 da vi startet arbeidet med Markørassistert seleksjon (MAS). MAS er basert på kartlegging av genetikk for så å bruke «kartet» for å velge ut de beste nye sortene. 

Vi bruker også teknikker som genomisk seleksjon (GS) og assosiasjonskartlegging for å raskere og mer nøyaktig utvikle bedre kornsorter. Gjennom teknologien genomisk seleksjon (GS) er målet å skape en statistisk modell som lar oss forutse hvor resistent nye havrelinjer vil være mot fusarium. For å gjøre det har genene i 3000 havrelinjer blitt kartlagt og det har blitt gjort et utvalg på 600 av disse som skal observeres over flere år ute i felt. For å skape modellen legges informasjonen om gener, observasjoner og værdata sammen for å kartlegge likheter i hva slags gener sortene har og hvor sterkt de blir angrepet av sykdommen.

Det er viktig at vi fortsetter å satse på arbeidet med å skape sterkere resistens mot fusarium og andre sykdommer. Klimaet er i endring og det vil bli varmere og våtere i Norge fremover. Det er et klima som blant annet fusarium trives godt i. Vi kan forvente at sykdommen vil utvikle seg til å bli enda mer utbredt etter hvert som endringene blir større.

Nytt klima utfordrer norsk hvetesuksess

Frem til 1974 var den norske selvforsyningsandelen innen mathvete så godt som null prosent. Fra 1970-tallet har aktører fra hele verdikjeden i hvete jobbet sammen for å få opp norskandelen av mathvete gjennom strukturert sortsutvikling og tett samarbeid. Dette har økt selvforsyningen så mye at den i «gode» år nå er oppe i 70 prosent. De siste tolv årene derimot har norskandelen i mathvete vært mellom 19 og 62 prosent. Ujevnheten skyldes i stor grad det endrede klimaet som oftere vil gi varmere og våtere høster med vanskelige innhøstingsforhold. En viktig del av sortsutviklingen i hvete er å tilpasse genene på nye hvetesorter til det klima som nå utvikler seg. Da kan den norske hvetesuksessen fortsette.