Norsk matkorn kan dekke det norske matkornbehovet

Artikkelen er skrevet av Egil Olsvik og Amund Dønnum for Matkornpartnerskapet

I rapporten «Markedet for norsk matkorn» har 13 forskere og fagpersoner i verdikjeden for korn og bakevarer laget et oppdatert kunnskapsgrunnlag for økt produksjon og bruk av norsk matkorn. Både endringer i verdensbilde, sorts- og teknologiutvikling, forbrukerholdninger, priser og politikk mm krever oppdatert kunnskap. Det gir grunnlag for saklig diskusjon og utforming av tiltak.  Matkornpartnerskapet, med sine 21 partnere, har vært oppdragsgiver. 

Sortutviklingen i hvete gjør Norge i stand til å produsere matmelkvaliteter som etterspørres for å bake med norsk råvare. Dette var ikke tilfelle for 4-5 år siden.  Vårhvete kl 1 (Mirakel) og kl 2 (Betong) har gitt Norge hvetekvaliteter som tidligere måtte importeres. Flere sorter høsthvete (kl 4) har samme eller bedre bakeegenskaper som vårhvete klasse 3. I sum gir dette nye muligheter på kvalitet og kvantum om bransjen og bøndene greier å utnytte og styre dette.

Sesongvariasjon i bakeegenskaper kan drive opp importen av mathvete. Bakeegenskaper er bl.a. deigens evne til å heve, tåle elting og steiking og er mer enn proteininnhold. Det kreves tidlig og god sesongkunnskap om årets mathvetekvalitet slik at møllene og bakeindustrien kan tilpasse seg. Nye prosesser for kvalitetsanalyser er igangsatt i bransjen for å bringe Norge opp på et metodisk nivå som i andre land. 

God lønnsomhet og lav risiko i byggdyrking kan utkonkurrere mathvete i mathveteområdene.  Høytytende byggsorter har mye karbohydrater og lite protein. Betaling pr kg vare uavhengig av kvalitet, økende treskekapasitet hos bonden kombinert med kapasitetsskranker i kornmottak og tørking, gir bygg viktige fordeler og lavere risiko. Det bør sees på nye virkemidler for mathvete.  

Mye av dagens korninfrastruktur (kornmottak og siloer) er bygd før 2000, og er historisk tilpasset ensartet bulkmottak (bygg, havre og fôrhvete), og stor import av mathvete. Det utfordrer mottaks-, tørke- og sorteringskapasiteten som en stor mathveteproduksjon trenger. Lagerkapasiteter for overlagring av matkorn mellom sesonger er lav. Etablering av overlagringskapasitet til å ta vare på de gode kornårene og bidra til økt forutsigbarhet for tilgang på norsk matkorn over år vil bli avgjørende.

Styrken i tollvernet, risiko for økt ferdigvareimport (RÅK) og en nær full «gul» WTO-boks utfordrer videre prisøkninger på korn. Fall i verdensmarkedets energi -og kornpriser øker risiko for import med full toll og økt RÅK-import. Løsninger som gir lønnsomhet for dyrking og bruk av norsk matkorn, må utvikles. 

For mølle- og bakeindustrien har importert matkorn gitt garantier for kvalitet og ensartede  melblandinger mellom sesonger. Norsk bønder, kornaktører, møller og bakeindustri må i dialog finne løsninger. Kvalitet, mengde, priser og toll er vesentlige faktorer i kommersielle beslutninger. Industrielle kvalitetskrav kan ikke neglisjeres, men økt fleksibilitet i mølle- og bakeprosesser for tilpasning til årsvariasjoner blir viktig for å sikre et høyt forbruk av norsk matkorn. Aktørene må utfordres, og tidlig kunnskap om årets mathvetekvalitet øker forventinger om tilpasningsevne. 

Matkornsektoren må utnytte forbrukernes ønske om økt norsk. Brød har høyeste norskpreferanse i kornsektoren, men 75% tror allerede i dag at brødet er norsk selv om melet er importert. Det er muligheter, men krever innsats i hele verdikjeden å bygge opp Nyt-Norge-merking på brød/bakevarer. Stor og sikker norsk matkornproduksjon hindrer at vi får en «av og på» situasjon for Nyt-Norge merking på emballasjen i og mellom sesonger.

Hovedkonklusjonen er at det er fullt mulig å oppnå et varig nivå på 90 % norskandel i matkornet. Men dette betinger en systemtilpassing av mange faktorer i samspill, og ikke bare løsninger på en enkeltfaktor. 

5 områder peker seg ut som strategiske tiltaksområder:

• Økt kunnskap om sesongens matkornkvalitet
• Styrket samhandling i verdikjeden for tilpasning mellom tilbud og etterspørsel
• Løft på anleggsstruktur og fleksibilitet bakeprosesser
• Endringer i politikk og rammer 
• Økt bruk av Nyt Norge-merket

Rapporten legges fram på Kornkonferansen 26. januar 2023.  Kunnskap danner grunnlag for strategier og tiltak. 90 % norsk matkornandel bør bli et sentralt mål i norsk landbrukspolitikk.