Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Ved å bruke nettstedet samtykker du til dette.
Les mer

Matkornpartnerskapets arbeidsstrømmer

Slik jobber Matkornpartnerskapet i ulike arbeidsstrømmer for å øke bruken av norsk matkorn og planteprotein.
Skriv ut

Partnerskapet har inndelt sitt arbeid i seks ulike arbeidsstrømmer:

 

1. Hvete

I Partnerskapet samarbeider møllene, kornmottak og kunnskapsinstitusjonene om å øke norskandelen på mathveten som forbrukes i Norge. Partnerskapet har en målsetning om at norskandelen skal stabiliseres på 90 prosent av matkornet innen 2030. I dag kan andelen variere mye fra år til år.

 

Norske matmøller bruker om lag 330 000 tonn matkorn hvert år. I tillegg importeres det mye hel- og halvfabrikata korn- og bakevarer som er produsert i utlandet av råvarer derfra. Frem til midten av 2000-tallet økte norskandelen hos norske møllere, men falt deretter på slutten av 2000-tallet. 

 

Proteinsterk hvete

De siste årene har norske kornprodusenter hatt stor suksess med produksjonen av proteinsterke hvetesorter som mirakel og betong. Tidligere har det vært nødvendig å importere proteinsterk hvete for å sikre matkvalitet. Nye proteinsterke sorter endrer dette, men det vil fremdeles kreve produksjon av ulike hveteklasser med ulike proteinkvaliteter for å sikre stabile melblandinger. I prosjektet Prohøst forskes det frem mer stabile høsthvetesorter. Partnerskapets målsetning om 90 prosent norskandel krever et samarbeid i hele verdikjeden om å få fram rette hvetesorter med rette og forutsigbare bakekvaliteter. Partnerskapet har igangsatt følgende tiltak:

 

  • Pilot for kvalitetsprognoser/utsikter for årets hvete avling
    Piloten har som mål å skaffe mer informasjon om kvaliteten på årets hveteavlinger så tidlig som mulig i løpet av høsten. I denne perioden tas beslutninger om importbehov,  som skal supplere norsk produksjon, og kornprodusenter planlegger neste kornsesong. Piloten skal undersøke hvordan vi kan samarbeide om å styrke kunnskap og forutsigbarhet om korn – og bake kvaliteter på årets avlinger ytterligere.
  • Bransjesatsing – mer Nyt Norge
    Korn og bakevarer er i dag blant de produktgruppene med lavest antall Nyt Norge- produkter. Partnerskapet har i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat tatt initiativet til en bransjesatsing for å øke bruken av Nyt Norge på korn og bakevarer.

Sentrale forskningsprosjekter – Mathvete og Prohøst.

  • Les mer om prosjektet Mathvete her.
  • Les mer om prosjektet Prohøst her.

 

2. Havre

Det produseres om lag 270 000 tonn havre. Av dette brukes om lag 40 000 tonn til havregryn.

 

Det er gode forutsetninger for å produsere havre i Norge. Havren er et kornslag som har flere gunstige egenskaper. Partnerskapet vurderer at det er et mulig stort potensial knyttet til økt spesialisering og produksjon av havre med flere egenskaper som gunstig protein, fett eller fiber.

 

Partnerskapet arbeider med en todelt strategi for å øke bruken av norsk havre:

 

  1. Sikre at eksisterende forbruk av mathavre er basert på norsk havre. Det er satt fokus på sortering på mottak, og det er utarbeidet en veileder for havredyrkere.
  2. Etablere en satsing på havre for øvrige bruks – og utviklingsområder. Partnerskapet har tatt initiativ til en ny søknad fra NIBIO på forskningsprosjektet Havrehelse. 

 

3. Urkorn

I tillegg til urkorn som spelt, emmer og enkorn, er det en økt etterspørsel og nysgjerrighet på også andre gamle kornslag som for eksempel svedjerug og ulike landsorter av hvete. I dag importeres det ikke ubetydelige mengder av særlig spelt til Norge. Dette er kornsorter som kunne vært dyrket i Norge. I partnerskapet representerer BKLF og NLR håndverksbakere og kornprodusenter som produserer og baker på slike kornsorter. 

 

BKLF og NLR planlegger en kursserie for bakere og bønder om gamle kornsorter. Hensikten er å knytte nettverk og å skape en delingskultur for å styrke utvikling og innovasjon på gamle kornsorter.

Informasjon om workshop om bruk av urkorn, spesialkorn og norsk hvete finner du her.

 

4. Proteinvekster

Med unntak av produksjon for konserveringsindustrien, går hovedtyngden av proteinvekster som produseres i Norge til fôrindustrien. Partnerskapet har som mål å etablere en satsing på proteinvekster til mat i Norge, men dette er et satsingsområde der det vil kreve nybrottsarbeid fra flere kommersielle aktører. Agronomisk vil flere proteinvekster kunne passe godt i et vekstskifte med mathvete. Partnerskapet samarbeider i dag med forskningsprosjektene FoodProFuture og Green Plant Food.

Informasjon om grønn teknologi for plantebasert mat fra Nofima finner du her.

Informasjon om testing av proteinvekster i norske forhold fra Norsk Landbruk finner du her.

 

5. Korn til middag

I Partnerskapets målsetning inngår også å ta i bruk norske råvarer på nye måter. I et klima og ressursperspektiv vil norske kornslag kunne konkurrere for eksempel med ris importert fra Asia. 

Grønnsakswok med byggryn

Matkornpartnerskapet jobber blant annet med å øke bruken av byggris.

6. Rammevilkår

På oppdrag fra Partnerskapet har Ivar Pettersen og Christian Anton Smedshaug utarbeidet en utredning rundt muligheter og utfordringer for å nå målet om 90 prosent.

Partnerskapet arbeider ikke med utforming og politisk påvirkningsarbeid av rammevilkår. Denne funksjonen har flere av medlemmene i partnerskapet.