Det store bildet

Skrevet av Egil Olsvik (styreleder i Partnerskap for norsk matkorn og planteprotein), Kari Kolstad (dekan ved NMBU), Wendy Waalen (forskningssjef ved NIBIO) og Kristin Hollung (forskningssjef ved NOFIMA) for Matkornpartnerskapet.

I en verden hvor klima, bærekraft og matforsyning er toppsakene i storpolitikken har aktørene i verdikjeden for matkorn og planteprotein dannet et partnerskap og satt 90 prosent egendekning av matkorn som sin ambisjon mot 2030.

Med utgangspunkt i fakta

Noen fakta fra det store bildet belyser at det trenges en betydelig felles innsats de kommende årene:

• Mathvete: I årene 2014 – 2020 importerte Norge i gjennomsnitt ca 130.000 tonn mathvete hvert år, og norskandelen på mathvete lå i snitt mellom 50 og 60 prosent. Selv i det gode kornåret 2020 hadde Norge ca 65-70 prosent egendekning.  
• Spelthvete: Forbruket av speltmel har økt fra nærmest ubetydelig tidlig på 2000-tallet til ca 6000-7000 tonn i dag. Vi ser det tydelig når vi er i brøddisken i butikkene og bakeriene. Norge importerer nær alt speltmel.
• Mathavre: I årene 2014 – 2020 var det gjennomsnittlig import på ca 11.000 tonn av et forbruk på ca 40.000 tonn.  Norge importerer i snitt ca 20-25 prosent av mathavren, selv om det totale kvantumet av havre som dyrkes i Norge er ca 200.000 – 240.000 tonn.
• Matrug:  Forbruket av matrug er på ca 19000 – 20000 tonn, og importen ca 6000 tonn.  Norge importerer ca 30 prosent av matrug-behovet.
• I tillegg importeres det også en betydelig mengde «bake-off» og halvfabrikata produkter til Norge. Fra 2010 til 2020 er det beregnet at denne importorten har økt fra 23 prosent i 2010 til 30 prosent i 2020 av norsk forbruk. Det er beregnet at denne  importen utgjør om lag 140 000 tonn korn i 2020.

Oppsummert viser det store bildet en betydelig negativ utvikling de siste årene for produksjon og forbruk av norsk matkorn. Det er en betydelig import av matkorn. Den «norske hvetehistorien» er heller ikke like god. Fra en egendekning på ca 10-15 prosent på 1970-tallet økte produksjonen og kvaliteten på mathvete slik at egendekningen var 70-75 prosent i årene 2004-2008. Etter disse gode årene har egendekningen vært 50-60 prosent, selv om forbruket av mathvete i Norge har gått ned og at sortsutviklingen er bedre tilpasset etterspørselen. 

Mulighetene er mange i en felles innsats

Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein vil snu den negative utviklingen. Vi har satt 90 prosent egendekning av norsk matkorn som ambisjon.

Mulighetene er mange i en felles innsats. Arealgrunnlaget er til stede. I planteforedlingen er det kommet nye muligheter til raskere å få fram gode sorter som er tilpasset våre forhold med etterspurte kvaliteter og egenskaper. Både hvete og havre er genomsekvensert, og vi vet nå mer hvordan de enkelte genesekvensene påvirker ulike egenskaper. 

Agronomisk kunnskap om drenering, jordhelse, forgrødeeffekt, plantevern og tilpasset gjødsling har økt. Den er avgjørende for å utnytte avlings- og kvalitetspotensialet til sortene. Sortstilpasset dyrkingsstrategier gir bedre styring av kvalitetsegenskaper som kornstørrelse og proteininnhold, og mer effektive bruk av innsatsfaktorer som plantevernmidler og gjødsel.

Bonden har fått nye verktøy og utstyr. Ved å kombinere agronomisk kunnskap med digitalisering og sensorikk kan blant annet gjødsling gjøres mer tilpasset plantenes behov. Slik kan bondenenklere produsere jevnere og riktige kvaliteter. Industrien fornyer infrastrukturen med mottak, lagring, sortering og logistikk av stadig flere kvaliteter.

Foredlingsindustrien og bakeriene kan styrke kompetansen og bli med på en utvikling der norske kornråvarer brukes mer.  Dagligvarekjedene møter forbrukere som etterspør mer norsk vare. Samtidig er det blitt mer og mer «poppis» å bake hjemme, flere forbrukere ønsker mer norsk og mer variert matkorn.

Selv om klimaendringer gir betydelige utfordringer, må vi også erkjenne at vekstsesongen er blitt ca 3 uker lenger i store deler av matkornområdene i Norge. Dette åpner nye muligheter for dyrking av arter og sorter som krever lengre veksttid, men andre aspekter ved klimaendringene som tørke og for mye nedbør vil kreve utvikling av robuste agronomiske tilpasningsstrategier.  

Klima, bærekraft og matforsyning pålegger oss et ansvar 

Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein har satt sitt arbeid inn i det store bildet. Det store bildet kjenner vi fra klimadebatter i politiske valg, fra skogbranner og styrtregn, fra Paris-avtalen og FNs klimatoppmøte i Glasgow 2021 – og fra vår hverdag med elbiler, varmepumper og klimabrølet fra ungdommer og besteforeldre. 

Norge må produsere mer av eget matkorn og vi har muligheten til å gjøre det. Arbeidet i Partnerskapet er i gang. Her møtes forskning, politikk, industri og dagligvarehandel – ambisjonen er satt. Med en analytisk og forskningsmessig inngang skal vi forstå dagens situasjon – og i en samlet verdikjede for matkorn skal løsninger utmeisles. Den enkelte aktør må så legge sine forretningsmessige og politiske strategier.