Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no/ til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Drømmer om korn og kjærlighet

I løpet av noen intense uker i våronna skal såkornet i jorden. I traktoren drømmer bonden Ole Einar Amlie (50) om å få en god kornhøst - og om en kjæreste.
Skriv ut

Det er ikke lenge siden han tok sin daglige runde på jordene, myste utover, stakk en neve i jorda, og klemte til. Var jorden fortsatt så våt at den kunne formes som en ball, eller var den blitt så tørr og fin at den smuldret lett? Og hva med fargen? Fortsatt mørk av fukt, eller mer støvgrå?

Bonde som sitter på en sekk med såkorn

Tonnevis med såkorn og gjødsel skal i jorden i løpet av noen intense uker. Såkornet heter Mirakel hvete, Odal havre og Brage bygg.

 

I låven sto redskapen og ventet på våronna. Ferdig vasket og smurt på høsten, blanke deler satt inn med diesel for å unngå rust. Alt lirket sammen i et sinnrikt system for å få plass. Ingenting har vært i bruk siden forrige våronn, for høsten ble for våt og rå til at det kunne såes noe høstkorn.

 

Utenfor låven sto den 17 år gamle traktoren klar. Mange har villet selge ham en ny.

 

– Men det blir jo ikke mer korn av det.

 

Lange dager i traktorhytta

 

Så kom dagen da Ole Einar dro låvens skyvedører til side, hentet frem plogen, og startet våronna.

 

– Da var jorda lagelig.

 

Den første turen var litt spennende, som alltid. Var han for tidlig ute? Han tiltet traktorsetet litt til siden, så mer bakover enn forover, vurderte dragene med plogene, og konkluderte: Jorden var akkurat som han trodde.

Plog i våronna

Så fort jorden er klar, begynner Ole Einar å pløye, både for å forhindre ugress og for å få varme i den.

Siden har han brukt sine fleste våkne timer ute på jordene rundt og i nærheten av Tveiten gård i Skien, på egen og leid jord, drøyt 700 mål alt i alt. Først pløye, for å bekjempe ugresset og få varme i jorden. Deretter harve for å jevne på såbedet. Har det stått raps der, blir det ofte skålharv fremfor plog. Den går ikke så dypt ned i jorden, og det er lite halmrester.

 

>> Les også: Kornets reise fra åker til brød

 

– Hvert syvende år kjører jeg på med raps, både for at det ikke skal bli noen sykdommer, og for å få bedre avling året etter. Rapsen binder jo nitrogenet i jorden. Med raps på noen jorder sprer jeg også risikoen, og får en enklere innhøsting fordi alt ikke er ferdig på en gang, forteller Ole Einar.

 

Men det er først på andre siden av sommeren. Nå er det våronna. Seksten tonn såkorn og 26 tonn gjødsel skal i jorden.

Bonde fyller gjødsel i såmaskin

Såmaskinen fylles med både gjødsel og såkorn. Ole Einar går for delt gjødsling. Det betyr at ikke all gjødsel går i jorden samtidig med såingen, men at han også gjødsler senere.

– Jeg vet hva som funker, og drar på fra start, for jeg må jo må gå for full pott. Alt handler om å få et så bra såbed som mulig. Da får du sådd på riktig dybde. Jorden skal molde fint, ikke bli bare klass, ha passe tørr overflate så kornet havner et par-tre centimeter ned og får god jordkontakt, forklarer Ole Einar.

 

Her om dagen sådde han 40 mål på en beholder før han kjørte tilbake for å fylle på ny: 900 kilo korn og 1800 kilo gjødsel. Målet er 500 kilo avling per mål, mel nok til 1000 brød. Mengden hvete han sår i år vil alene gi 400 000 brød på norske frokostbord. 

 

Full dieseltank, full termos

 

Hver morgen under våronna hiver han innpå en kjapp frokost, gjerne havregrøt eller noen blingser. Skal han være hele dagen ute på jordene, smører han matpakke, blander rød saft, og sørger for både full dieseltank og ditto termos med kaffe. Som regel starter han med jordet på 85 mål, det ligger et stykke unna gården, på nedsiden av riksveien, ved Norsjø.

Traktordekk på jorde i våronna

Når jorden er akkurat passe tørr er det klart for våronn. Fine furer er klare for såkorn.

 

– Den dagen vet jeg at det går fra tidlig til sent.

 

Men det er ikke bare størrelsen på jordet som bestemmer hvor lang tid det tar. Også formen på det har mye å si.

 

– Er det et fint og firkanta et, kan jeg bruke halvparten av tiden.

 

Tolv, fjorten, seksten, Ole Einar teller ikke timer, han vil bare gjøre jobben best mulig.
Noen ganger stopper han traktoren midt ute på jordet, åpner døren, finner frem matpakken, og hører på fuglesang eller P1.

Ole Einar Amlie

Ukene våronna varer er Ole Einar en travel type. Det går i ett fra morgen til kveld.

Under værmeldingen lytter han ekstra nøye, men lar seg ikke stresse av varsler om regn.

 

– Det har jo aldri hendt at det ikke har sluttet å regne.

 

Men synet av knallblå himmel er likevel det beste.

 

– Nydelig, det nærer et håp om at dette skal bli et knallår, sier han. 

 

En liten dupp underveis

 

En sjelden gang tar han natten til hjelp for å bli ferdig med våronna. Han ser rev og rådyr i traktorens lyskjegler som bryter den svarte natten. Av og til blir han så trøtt at han må stoppe traktoren, lene seg tilbake og ta en dupp.

 

– Jeg sitter jo ikke så godt, så jeg våkner fort igjen, kanskje det går et kvarter. En sånn liten powernap er fine greier, sier Ole Einar.

Ole Einar, faren og lillebroren i åkeren for mange tiår siden. (Foto: Privat)

 

Stiv og støl omtrent som en 90-åring. Sånn kan han føle seg når han går ut av traktoren etter timer bak rattet.

 

– Selv om traktor er noe helt annet enn for tredve år siden, nå er det er jo fjæring og aircondition.

 

Hjemme rekker han mat, dusj og avisa før han sovner i stolen. Det er noen intense uker, han er litt i en boble.

 

– Det bør helst ikke skje for mye andre greier. Det er godt å være litt for meg sjøl til jeg er ferdig, for det er jo våronna, og det jeg skal leve av, sier han. 

Tveiten gård i Skien har vært i familien i generasjoner, og ligger på et høydedrag omgitt av jorder og skog.

Etter en ukes tid ser Ole Einar det plutselig, det lysegrønne skjæret utover de store jordene. Små, lysegrønne spirer har presset seg opp på så-rennenes rygg.

 

– Hveten spirer først, havren er kanskje litt tregere. Spiringen kommer an på varmen og fuktigheten. Det er litt sånn hvis og om Gud vil, humrer Ole Einar.

 

Men for varmt bør det ikke være.

 

– Man sier jo at maikulde gjør bondens lader fulle, og det er helt sant.

 

Drømmer om ei som liker å ta i et tak

 

Snart synes ikke lenger rendene. Åkeren lukker seg og blir et tett, grønt teppe. Etter hvert er det tid for mer gjødsling.

 

Det blir mange timer i traktorhytta. Der tenker han på alt mulig.

 

– Jeg planlegger dagene, når jeg skal sprøyte, spre slam hos naboen i år, og hvordan kabalen skal gå opp, forklarer Ole Einar. 

Ole Einar Amlie og Brit Amlie

Før bodde mamma Brit (77) på gården, senere overtok Ole den. Katten Stripa storkoser seg med begge.

Og så tenker han på at dette med kjæreste. For han er 50 år, og har ingen barn. Det hadde vært hyggelig å treffe en dame og stifte familie. En snill, litt tålmodig dame, som skjønner og tåler at en bonde jobber ekstremt mye om våren og om høsten. Ei som trives med at jobbinga går i sykluser, som tåler å få jord på henda, liker å ta i et tak. Det tenker Ole Einar Amlie på.

 

– At det kanskje hadde ordna seg til treskinga.

Traktor på jorde i våronna

Time etter time sitter Ole Einar Amlie på traktoren for å få kornet i jorden.

Les også:

>> Kornproduksjon i Norge

>> Forbruk av korn til mat i Norge

 

 

Les eller skriv kommentarer