Kornproduksjon i Norge

Norske kornbønder dyrker mest bygg og hvete, og vi spiser mest hvete og havre. I 2024 ble det dyrket til sammen 1,2 millioner tonn korn og av dette var 87 000 tonn mathvete. Det er i hovedsak mathvete som importeres. Bygg, havre og rug er vi nokså selvforsynte av.

Figur 1: Utvikling av kornproduksjon og kornareal i Norge

I 2024 ble det dyrket korn på 2,8 millioner dekar. Grafene i figur 1 viser at det stor variasjon i kornproduksjonen fra år til år, men over tid har ikke produksjonen gått like mye ned som produksjonsarealet. Det betyr at vi dyrker og produserer korn mer effektivt, men også at matkorn-jord blir benyttet til andre formål.

For økt selvforsyningsgrad er det viktig å utnytte den lille matjorda vi har. I Norge er kun 3 % av landarealet benyttet til å dyrke mat. Av dette er det 30 % som egner seg til å dyrke matkorn. Kornarealet har gått mye ned i perioden, men utviklingen har flatet ut de siste ti årene. I praksis er store deler av jordbruksarealet best egnet til grasdyrking og beite og vi bruker i dag 90 prosent av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.

Les også: Denne bøtta med såkorn blir til 382 brød

Figur 2: Utvikling av kornproduksjon i Norge

Fordelingen av produksjonen av de ulike kornsortene er nokså lik opp igjennom årene. Det er mest bygg og hvete, deretter havre og minst rug. I 2024 ble det dyrket 669 719 tonn bygg, 239 479 tonn hvete, 293 393 tonn havre og 11 729 tonn rug. (Figur 2).

Figur 3: Produksjon av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner (tonn)

Det er en svært liten andel av den totale kornproduksjonen og -forbruket som er økologisk. Det var en solid økning i økologisk kornproduksjon, fra ca. 1000 tonn i 2002 til ca. 15 000 tonn i 2020. Produksjonen har gått noe ned til under 10 000 tonn de siste årene.

Av fylkene har Østfold det største økologiske kornarealet på om lag 22 900 dekar i 2024. Nest størst er Innlandet, deretter følger Trøndelag og Vestfold. I tillegg til disse er det også noe økologisk kornproduksjon i Akershus og Buskerud.

Figur 4: Kornproduksjon i fylkene i 2024

Innlandet, Østfold, Trøndelag og Akershus er fylkene med størst kornproduksjon i Norge. Det leveres i dag korn fra alle fylker bortsett fra Troms og Finnmark. I 2024 fikk vi mest hvete fra Østfold, bygg kom først og fremst fra Innlandet og Trøndelag, havre fra Innlandet og Akershus, mens det meste av rugen kom fra Østfold og Vestfold (Figur 4).

Figur 5: Andel norsk av det totale kornforbruket

Andel norsk korn i matmelet vårt har siden 2005 variert mellom 25 og 80 %. Generelt er selvforsyningsgraden på korn til mat og for på rundt 70 % de siste 15 årene (Figur 5). Den årlige variasjonen skyldes i stor grad klimaet.

Økt import

Etter tørkeåret 2018 sank norsk import av mathvete hvert år fram til 2023. I 2023 økte importen noe igjen. Dette skyldtes det lave avlingsnivået høsten 2023. Høsten 2024 var avlingsnivået høyere, men kvaliteten på kornet var lav. Dette førte til en lav matkornandel. Matmelmøllene importerte litt over 190 000 tonn mathvete i 2024, og det forventes et høyt importbehov for sesongen 2024–2025. Figur 6 viser utviklingen i årlig import av mathvete siden 2015, og figur 7 viser hvor industrien importerte fra i 2024.

Figur 6: Matmelmøllenes import av mathvete, 2015–2024.