Spelt

Spelt (Triticum spelta) er et gammelt kornslag i hvetefamilien, ofte omtalt som urkornet. I mange år var spelt så å si borte fra butikkhylle, men har fått en oppsving i popularitet de senere årene.
Skriv ut

Det er dokumentert at spelt ble dyrket av gamle sivilisasjoner både i Europa og Midtøsten for flere tusen år siden. Spelt er nevnt i Det gamle testamentet og i ulike romerske tekster.

 

Spelt var svært utbredt, spesielt i Øst-Europa, til slutten av det 19. århundre. Tyske områderegistreringer fra 1850 viste at 94 prosent av tilgjengelig kornareal ble brukt til å produsere spelt mens bare 5 prosent produserte det vi i dag kaller vanlig hvete eller brødhvete. Speltkornet er dekket av et hardt ytre skall som må fjernes gjennom en mekanisk avskalling før kornet kan benyttes til mat. Gjennom det 20.århundre ble dyrking av hvete utviklet til en betydelig mer kostnadseffektiv produksjon, som normalt gir tre til fire ganer mer korn per dekar enn spelt.

 

Dyrking av spelt gir altså relativt lave avlinger, men mange argumenterer derfor med at spelt er en mer bærekraftig art enn vanlig hvete på lengre sikt. Spelt er svært motstandsdyktig mot frost og andre ekstreme værforhold på grunn av sitt tykke skall som beskytter mot forurensning og insekter.

 

 

Næringsinnhold

Grunnet høy vannløselighet absorberes viktige næringsstoffer fra korn raskt i kroppen. Spelt inneholder ofte noe mer protein, fett og fiber enn vanlig hvete og har store mengder vitamin B17 (anti-karsinom). Proteiner i spelt inneholder alle de ni essensielle aminosyrer som trengs i menneskekroppen. Disse aminosyrene kan kroppen ikke produsere selv. Når det gjelder gluten, så er det gluten i spelt, men det har en

svakere struktur enn i vanlig hvete.

 

Spelt tillegges en rekke positive helseegenskaper, men det er relativt lite som er vitenskapelig dokumentert ut over at spelt har et noe høyere innhold av vitaminer, mineraler og proteiner enn vanlig hvete.

 

 

bake med spelt

Spelt er av natur fullkorn, men dette betyr ikke at spelt gir spesielt «tungt» bakverk. Faktisk virker speltbakverk luftig og lett, og spelt gir et svært næringsrik brød med en god, nøtteaktig smak. Proteinet i spelt er annerledes enn i normal hvete, og gir en lett, mykt teksturert bakst som ikke smuler og som har god holdbarhet. Å bake med spelt krever noe mindre elting av deigen enn med vanlig hvete. 

 

Skal man bake med speltkornet, kan man stort sett benytte oppskrifter med vanlig hvete og bytte dette med spelt. Det er viktig å merke seg at det er forskjeller i vannløslighet mellom vanlig hvete og spelt, og at dette kan endre mengden av væske som kreves. Her må man bare prøve seg frem.

 

Spelt liker heller ikke svært høye temperaturer, lager man for eksempel en hvit saus med spelt skal man ikke bruke kokende væske direkte i mel/smør-blandingen.

 

Sist oppdatert: 13.09.16

Les eller skriv kommentarer