Havre

Havre (Avena sativa L.) har mange helsemessige gevinster. Det er i tillegg lettvint å lage god mat med, og dessuten velsmakende og billig. Så vær snill mot deg selv - sett havre på menyen.
Skriv ut

For ca. 2 500 år siden kom havren som hestefor fra Levanten og Vest-India til Nord-Europa. Havren var nøysom og trivdes i et kjølig klima, så det var det gode forutsetninger for å dyrke havre i Norden. Lenge ble kornet sett på som i verste fall ugress eller i beste fall dyrefôr, og vikingene kalte havre hestakorn. Fra middelalderen og til etter 2. verdenskrig var havre det dominerende kornslaget i Norge, og ble et viktig innslag i kostholdet vårt. I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon. Stort sett er vi selvforsynte med norsk mathavre av god kvalitet.

 

Havre er lett å skille fra andre kornarter med en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle. Som hos bygg, vil havrekornet ha agner som sitter fast til kornet. Agnene hos havre sitter løsere, og trenger ikke slipes av slik som for bygg. Havrekorn som brukes til mat gjennomgår en mekanisk avskalling.

 

I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker. 

 

Forbruk havre

Kilde: Norsk havreforening

 

Næringsinnhold

Hel havre (med agner) inneholder normalt 45–60 prosent stivelse og 9–12 prosent protein. Havre inneholder mer fett enn de andre kornartene, med vel 5 prosent som et grovt gjennomsnitt. Innholdet av kostfiber i hel havre er høyt fordi agnene utgjør en stor andel, og disse består i stor grad av fiber. I avskallet havre (havrekjerner) er imidlertid innholdet av kostfiber omtrent som i hvete og i avskallet bygg. Havre er, som bygg, en god kilde til de viktige betaglukanene.

 

Ernæringsvinner

Havre har mange gode helsemessige egenskaper. Idrettsfolk har visst dette lenge. Langsom fordøyelse av store havregryn gir stabilt blodsukker over lengre tid og energi gjennom harde treningsøkter, mens lettkokte havregryn gir raskt påfyll av energi etter endt økt.

 

Havre har vist seg å ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes, og det er også dokumentert at havre virker kolesterolreduserende. Havrens innhold av de løselige kostfibrene betaglukaner får mye av æren for dette, men mye tyder på at kombinasjonen med andre stoffer som finnes naturlig sammen med havrefibrene, gir den gunstige effekten.

 

Havre på menyen

I USA har varm havreblanding blitt en av de mest etterspurte frokostrettene sammen med sandwich og yoghurt. På The Fat Duck i London serveres “Snail porridge”, snegler innhyllet i sneglekraft og lettkokte havregryn. Men det er ikke nødvendig med så spesielle havreretter. Københavns største kokkeprofiler har satt tradisjonell varm havregrøt på menyen.

 

Havre har en nøtteaktig smak som gir god smak på brødet. Av havre lages havregryn, havremel og havrekli. I havre er det ikke gluten, og du må derfor blande havre med andre kornarter for å oppnå et godt bakeresultat. Men bakst tilsatt havrekorn får lengre holdbarhet på grunn av havrens innhold av naturlig antioksidant.

 

Bytt gjerne ut noe av hvetemelet med havregryn når du lager vafler eller boller. Å blande havregryn i kjøttdeigen når en lager kjøttkaker er en velbrukt måte å drøye kjøttet på, samtidig som det gir mer smak og tyggemotstand.

 

Start dagen med havregrøt, et par skiver havrebrød, eller en skål med havregryn, melk og frisk frukt. Da tilfører du kroppen nyttige næringsstoffer og kostfiber og du står godt rustet til å gå løs på dagens gjøremål. Og til de som ikke er så sultne om morgenen kan kanskje en havresmoothie til frokost gjøre susen?

 

Finn oppskrifter med havre

 

Publisert: 18.01 2016

Sist oppdatert: 12.01.2017

Les eller skriv kommentarer