9 vanlige myter om brød

I jungelen av dietter og kostholdsråd fra øst og vest føler mange seg usikre på hva som er sunt å spise. Om det er laktosefritt, blodtypediett, lav-FODMAP, lavsvovel, høyoktan, Paleo, 5-2, glutenfritt eller lavkarbobølgen som skyller over oss, så kan det skape forvirring rundt hva som er sunt å spise.

For alle som er friske og ikke lider av kroniske tilstander som for eksempel Crohns sykdom eller cøliaki, trenger det ikke å være komplisert å spise sunt og variert. Men i etterdønningene av kostholdstrendene oppstår det gjerne påståtte sannheter som blir stående igjen som myter.

Her er de ni vanligste mytene om brød og gluten.

Myte 1: «Gluten er farlig»

Fakta: Nei, det finnes ingen data som tyder på at gluten er farlig. Det er kun 1-2 prosent av befolkningen som ikke tåler gluten. De har sykdommen cøliaki.

Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Det er anslått at cirka 1-2 prosent av befolkningen ikke tåler gluten. Sykdommen kalles cøliaki, og er en tarmsykdom som gir en unormal immunreaksjon og betennelse i tynntarmen. Tarmtottene reduseres og dermed blir kroppens evne til å ta opp næringsstoffer fra maten svekket.

Ved mistanke om cøliaki bør du oppsøke lege, som kan stille riktig diagnose. Det anbefales ikke å starte på en glutenfri diett før du har fått avklart en diagnose. Det er fordi dette kan påvirke tarmen og blodprøvene, og dermed gjøre det vanskeligere for legen å påvise sykdommen.

Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Det får gjærbaksten til å heve og binde seg. Man trenger altså gluten for å kunne lage ekstra grovt brød med høyt innhold av fiber.

Myte 2: «Gluten er usunt»

Fakta: Nei, det finnes ingen beviser for at gluten er usunt. Glutenfritt brød inneholder ofte mer stivelse og mindre proteiner, mineraler og næringsstoffer – og kan være mindre sunt enn vanlig brød!

Tvert imot mener de aller fleste fagfolk at brød og kornprodukter er bra for oss mennesker, og en god kilde til viktige næringsstoffer. Helsemyndighetene anbefaler også at vi spiser grove kornprodukter hver dag. I glutenfrie brød blir glutenet (proteinet i kornet) fjernet, slik at det i hovedsak kun er stivelse igjen. For deg som for eksempel vil ned i vekt er det nettopp stivelse du bør holde deg unna, fordi det er tomme kalorier.

Glutenfrie brød- og kornprodukter inneholder som regel mer stivelse og mindre proteiner, mineraler og næringsstoffer. Dersom du kutter ut gluten i kostholdet ditt er det derfor lett for at brød og kornproduktene blir erstattet av mindre sunne alternativer.

Myte 3: «Brød er usunt»

Fakta: Nei, tvert imot. Grovt brød er en god kilde til verdifulle næringsstoffer. Fullkorn reduserer blant annet risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og enkelte krefttyper.

Grovt brød er en god kilde til nødvendige næringsstoffer som karbohydrater, kostfiber, proteiner, vitaminer og mineraler. Både norsk og internasjonal forskning konkluderer med at fullkorn og fiber har mange positive helseeffekter. Helsemyndighetene oppgir at det er sammenheng mellom inntak av fullkorn og grove kornprodukter og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og enkelte krefttyper. I tillegg er det bra for vektbalansen, blant annet fordi langsomme karbohydrater gir langsom blodsukkerstigning og langvarig metthetsfølelse. Kostfiber er bra for bakteriemiljøet i tykktarmen, som er en viktig del av immunforsvaret. Samtidig er fiber gunstig for fordøyelsen din. Fiber er også med på å stabilisere blodsukkeret og senke kolesterolet.

Fullkorn inneholder blant annet B-vitaminer, hvor de fleste er nødvendige for å omdanne og utnytte næringsstoffer fra maten vi spiser. B1 er essensiell for et velfungerende nervesystem. B9 (folat/folsyre) er svært viktig for celledelingen under svangerskapet, og folattilskudd anbefales derfor til alle gravide kvinner. I tillegg er fullkorn rik på vitamin E, som fungerer som en antioksidant som beskytter kroppens celler mot skadelige frie radikaler. I lagene rett under skallet er fullkorn i tillegg rik på mineraler som jern, sink, magnesium og kalsium. Jern er viktig for dannelsen av røde blodlegemer, sink og magnesium er sentrale i reguleringen av  blodsukkeret, mens kalsium inngår i flere av kroppens vitale funksjoner og er essensielt for et sunt skjelett.

Brød inneholder mange viktige næringsstoffer og mineraler, og har en rekke positive helseeffekter. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise grovt brød og kornprodukter hver dag.

Myte 4: «Brød gjør deg tykk»

Fakta: Spiser du for mye av hva som helst kan du legge på deg. Men grovt brød gir deg stabilt blodsukker og holder deg mett lenge, og kan derfor hjelpe deg å holde vekta.

Spiser du for mye brødmat kan du gå opp i vekt – men du legger ikke på deg mer av brød enn du gjør av å spise for mye av annen mat. Hvor mange kalorier du trenger i løpet av én dag, for å holde energinivået oppe og samtidig holde vekta, avhenger av faktorer som kjønn, alder og aktivitetsnivå. Referansegjennomsnittet ligger på omtrent 2000 kalorier per dag, men trener du veldig mye kan du behøve både to og tre ganger så mye. Det handler ganske enkelt om et regnskap over energi ut og energi inn. For eksempel gir to grove brødskiver deg i underkant av 200 kalorier, altså kun én tiendedel av ditt daglige behov.

Karbohydratene i grovt brød er en god kilde til energi i kosten vår. Langsomme karbohydrater og fiber bidrar til et stabilt blodsukker og holder deg mett lenge. Helsedirektoratet oppgir fullkorn og grove kornprodukter som matvarer som bidrar til å opprettholde vektbalansen. Å holde vekta med grovt brød er både sunt, enkelt og billig.

Myte 5: «Vi får i oss altfor mye brød- og kornprodukter»

Fakta: Nei, kun 1 av 4 nordmenn får i seg nok fiber og fullkorn, ifølge kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Til tross for at vi ofte omtaler Norge som en brødnasjon spiser hele 75 prosent av befolkningen for lite fiber og fullkorn. Men selv om gjennomsnittsnordmannen ligger på minussiden, ifølge kostrådet fra Helsedirektoratet, kan du med små grep komme opp i den anbefalte daglige mengden, 70 – 90 gram sammalt mel eller fullkorn. Det tilsvarer for eksempel enten fire grove brødskiver, én tallerken grov kornblanding og to grovbrødskiver, eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta.

To skiver ekstra grovt brød bakt på 100 prosent sammalt mel gir cirka 50 gram fullkorn.

Fire brødskiver, hvor halvparten er siktet mel og andre halvpart er sammalt mel, gir også om lag 50 gram fullkorn. Havregryn og noen usøtede grove kornblandinger er 100 prosent fullkorn. 

Én porsjon havregrøt kokt på 1 dl havregryn gir cirka 40 gram fullkorn.

Myte 6: «Fargen viser hvor sunt brødet er»

Fakta: Nei, mørke brød er ikke alltid de groveste og sunneste. Bruk Brødskalaen for å sjekke grovhetsandelen i brødet. Da finner du enkelt de sunneste brødene.

Grove brød har ofte mørk farge, men det er ikke nødvendigvis et likhetstegn mellom mørk farge og høyt fullkorn- og fiberinnhold. Lyse brød kan også inneholde fiber, for eksempel kan fullkornshvete og havre gi lyse brød. Og oppskrifter med malt eller sirup kan gi en mørkere farge til brødet, selv om melet er siktet. Vi har lange tradisjoner med å bruke malt og sirup i brødbaking for smakens skyld, i tillegg til at det gir brødet mer fukt og lengre holdbarhet.

Utvalget av grovt og ekstra grovt brød i butikkene har økt mye de siste årene. Nå har også Brødskalaen med grovhetsmerket blitt enda større og tydeligere enn før. Dermed er det lettere for deg å finne grove brød i butikkhyllene.

Myte 7: «Barn trenger ikke brød i matpakka»

Fakta: Jo, Helsedirektoratet anbefaler grovt brød i barnas matpakke. 

Det er fordi alle barn trenger et næringsrikt og godt måltid midt på dagen for å holde energien, humøret og konsentrasjonen oppe.

Alle barn trenger et næringsrikt og godt måltid midt på dagen for å holde energien, humøret og konsentrasjonen oppe. Helsedirektoratet anbefaler grovt brød eller grove kornprodukter som fast innslag i matpakken, sammen med matpakkesnacks som frukt, yoghurt eller grønnsaker. Helsemyndighetene anbefaler å gi barn så grovt brød som mulig, med havregrøt eller knekkebrød som variasjon.

Helsedirektoratet anbefaler grovt brød eller grove kornprodukter i barnas matpakke, i tillegg til innslag av frukt og grønnsaker.

Myte 8: «Folk har nesten sluttet å spise brød»

Fakta: Neida, heldigvis sier 96 prosent av oss at de spiser brød. Og godt er det  – siden helsemyndighetene anbefaler oss å spise enda mer fullkorn og grovt brød.

Brød er en viktig del av nordmenns kosthold, og 96 prosent oppgir at de spiser brød. Selv om lavkarbo-trenden feide gjennom Norge og etterlot seg en del forvirring rundt hva som er sunt å spise, er brødkonsumet i befolkningen nå på vei opp. Og godt er det  – siden helsemyndighetene anbefaler oss å spise mer fullkorn og grovt brød.

Blant annet har et større utvalg av grovt og ekstra grovt brød i butikkene, bedre merking av grovhetsnivå for forbruker, brød i mindre størrelse og informasjonskampanjer og folkeopplysning rundt helsefordelene ved å spise grovt brød og fullkorn fått nordmenn til å spise mer brød. Majoriteten av de som sier de spiser mer brød enn før oppgir nettopp helse som hovedårsaken til dette. Enda er vi ikke helt i mål med anbefalingene fra Helsedirektoratet, ettersom kun 1 av 4 nordmenn får i seg nok fullkorn og fiber. Men hvis utviklingen vi nå ser fortsetter, er det god grunn til å være optimistisk.

Myte 9: «Vi kan ikke fø 9 milliarder mennesker»

Fakta: Jo, men da må vi spise mer kornprodukter. Det er den eneste matproduksjonen med nok vekstpotensial, aksept i alle verdens kulturer, og som kan dyrkes overalt.

Frem mot år 2050 er det forventet at jordens befolkning vil nå ni milliarder mennesker, ifølge FN. Allerede i dag er antallet mennesker som sulter så høyt at en skulle tro det ikke var mulig å produsere nok mat til alle. Omkring ett av syv mennesker i verden får ikke nok mat til å leve et sunt og aktivt liv. Fattigdom og sult henger tett sammen, og de aller fleste som sulter bor i utviklingsland, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. Samtidig er feilernæring et stort globalt helseproblem. Kronisk feilernæring og mangel på viktige næringsstoffer og mineraler forekommer også hos mennesker som ikke sulter, men som ikke har råd til et sunt kosthold. Til sammen sulter rundt en milliard mennesker, og cirka to milliarder lider av feilernæring, rapporterer UNICEF.

Selv om så mange mennesker sulter og er feilernært, er det mulig å mette hele jordens befolkning – også i 2050. Men da må vi dyrke og spise mer kornprodukter. Dette er den eneste matproduksjonen som har stort nok vekstpotensial, og Utviklingsfondet viser til studier i over 50 land viser at man kan øke matproduksjonen drastisk ved hjelp av bærekraftige landbruksmetoder, oppgir Utviklingsfondet. Å spise korn er i tillegg akseptert i alle verdens kulturer og religioner, og det kan dyrkes nært sagt overalt. Dessuten er korn både sunt, godt og allsidig.

Sist oppdatert: 07.08.2018