Kornproduksjon i Norge
I kornåret 2024-2025 ble det dyrket 1 173 467 tonn korn på norske jorder.
Bygg er den kornsorten det dyrkes desidert mest av her til lands, og i 2025 endte produksjonen på hele 641 802 tonn. Hvete og havre dyrkes det også en del av. I sesongen 2024-2025 ble det dyrket 279 869 tonn havre, og totalt 228 354 tonn hvete, hvorav 70 090 var mathvete. Det dyrkes også noe rug, totalt 12 217 tonn i samme periode.
Produksjonen av mathvete, som varierer mye fra år til år hovedsakelig på grunn av værforhold, var på 70 090 i 2025. I prognosene for kornåret 2025-2026, der kvaliteten på hveten var betydelig bedre enn i forrige sesong, vil andelen hvete av matkvalitet nærme seg 60%, tilsvarende 151 400 tonn.
En kornsesong, eller et kornår, varer fra 1.juli til 30.juni året etter. Produksjonstallene er fra kornåret 2024-2025, da det kun foreligger prognoser for sesongen 2025-2026.
Figur 1: Utvikling av kornproduksjon og kornareal i Norge år 2000-2024.
Grafene i figur 1 viser at det stor variasjon i kornavlingene fra år til år, men over tid har ikke avlingene gått like mye ned som produksjonsarealet. Det betyr at vi dyrker og produserer korn mer effektivt, men også at matkorn-jord blir benyttet til andre formål.
For å øke selvforsyningsgraden er det viktig å utnytte den lille matjorda vi har. I Norge er kun 3 % av landarealet egnet til å dyrke mat, og av dette er det kun 1/3 som egner seg til å dyrke matkorn. Resten av jordbruksarealet er best egnet til grasdyrking og beite, og vi bruker i dag 90% av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk og egg.
Les også: Denne bøtta med såkorn blir til 382 brød
Figur 2: Utvikling av kornproduksjon i Norge fra år 2000-2024.
Fordelingen av produksjonen av de ulike kornsortene er nokså lik opp igjennom årene. Bygg er kornsorten som dominerer på norske jorder. Denne robuste kornsorten trives godt under norske forhold, og er derfor lettere å dyrke enn for eksempel hvete, som har litt høyere krav til både jordsmonn og klima. Havre er også en kornsort som trives godt her i Norge, og som det, i likhet med bygg, dyrkes mer av enn vi klarer å spise direkte selv. Bygg og havre går derfor hovedsakelig til dyrefôr.
Det dyrkes en god del hvete her til lands, men kvaliteten, og mengden matkorn, svinger fra år til år. I gode kornår kan norskandelen i hveten komme opp i 70%, men det i andre år er helt nødvendig å supplere med import for å dekke etterspørselen. Hvete er nemlig det vi spiser mest av, fordi den egner seg godt til baking.
Det dyrkes også rughvete og en mindre andel rug på norske jorder.
Figur 3: Produksjon av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner (tonn).
Det er en svært liten andel av den totale kornproduksjonen og -forbruket som er økologisk. Det var en solid økning i økologisk kornproduksjon, fra ca. 1000 tonn i 2002 til ca. 15 000 tonn i 2020. Produksjonen har gått noe ned til under 10 000 tonn de siste årene.
Av fylkene har Østfold det største økologiske kornarealet på om lag 22 900 dekar. Nest størst er Innlandet, deretter følger Trøndelag og Vestfold. I tillegg til disse er det også noe økologisk kornproduksjon i Akershus og Buskerud.
Figur 4: Kornproduksjon i fylkene i 2024.
Innlandet, Østfold, Trøndelag og Akershus er fylkene med størst kornproduksjon i Norge. Det leveres i dag korn fra alle fylker bortsett fra Troms og Finnmark. I 2024 fikk vi mest hvete fra Østfold, bygg kom først og fremst fra Innlandet og Trøndelag, havre fra Innlandet og Akershus, mens det meste av rugen kom fra Østfold og Vestfold (Figur 4).
Figur 5: Andel norsk av det totale kornforbruket
Andel norsk korn i matmelet vårt har siden 2005 variert mellom 25 og 80 %. Generelt er selvforsyningsgraden på korn til mat og for på rundt 70 % de siste 15 årene (Figur 5). Den årlige variasjonen skyldes i stor grad klimaet.
Redusert behov for import av mathvete i år
Mathvete er det vi er mest avhengige av å importere for å møte etterspørselen i år der den norske hveten ikke holder tilstrekkelig kvalitet. Historisk sett har norskandelen på mathvete gått betydelig opp som følge av forskning og kunnskap om dyrking av hvete her til lands. Det er likevel store svinginger fra sesong til sesong.
De siste årene, etter tørkeåret i 2018, sank importen av mathvete frem til 2023. I 2023 økte importen noe igjen som følge av det avlingsnivået høsten 2023. Høsten 2024 var avlingsnivået høyere, men kvaliteten på kornet var lav. Dette førte til en lav matkornandel, og importbehovet var høyt sesongen 2024-2025. Etter en bra kornhøst i 2025, vil importbehovet være betydelig lavere i 2026 enn forrige sesong. Matmelmøllenes forbruk av korn kan dekkes med opptil 60% norsk hvete.
Figur 6 viser utviklingen i årlig import av mathvete 2015-2025, og figur 7 viser hvor industrien importerte fra i 2024.
Figur 6: Matmelmøllenes import av mathvete, 2015–2024.
Figur 7: Andel import av mathvete per opprinnelsesland, 2024.
Les også:
>> Forbruk av korn til mat i Norge
>> Kornets reise fra åker til brød
Kilder:
Felleskjøpet Agri
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Sist oppdatert: 7. april 2026
