Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no/ til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Denne bøtta med såkorn gir 382 brød

Når Ole Einar Amlie har fått sådd denne bøtta med såkorn, har han lagt grunnlaget for å kunne høste 382 brød på den andre siden av sommeren.
Skriv ut

Selvsagt sår han ikke kornet for hånd. Våronna er for lengst blitt avhengig av store og effektive landbruksmaskiner som kan spre såkorn over store arealer i løpet av noen intensive uker. 

 

Men for å hjelpe oss med å forstå hvor verdifull last bonden kjører rundt med på jordene i disse dager, har vi bedt Ole Einar om å anslå hvor mange brød det blir av en bøtte med såkorn. 

 

Ole Einar Amlie veier først den tilårskomne sinkbøtta mens den er tom. Så går han inn i den rødmalte låven på Tveitan gård i Skien og fyller den med såkorn. Bøtta rommer ni kilo såkorn av hvete.

 

Les også: Slik foregår våronna

 

Såkorn til 400 kvadratmeter

 

– Jeg bruker 23,5 kilo såkorn per mål, forklarer Ole Einar der han myser i vårsola mellom traktorene og såmaskinen.

Såkorn og gjødsel lastes i såmaskinen før Ole Einar kjører ut på jordet med sin dyrebare last.

Det betyr at såkornet i bøtta rekker til snaut 400 kvadratmeter, anslår han.

 

– Blir kornhøsten som jeg håper og tror, vil 400 kvadratmeter gi 191 kilo hvetemel. Og siden det regnes to brød per kilo mel, vil såkornet i denne bøtta kunne bli 382 brød, lyder Ole Einars regnestykke.

 

Ole Einar Amlie sår 740 mål jord, mye eid, en del leid. På de 740 målene fordeler han 16 tonn såkorn og 26 tonn gjødsel – tre tonn bygg, 10 tonn hvete og 3,6 tonn havre.

 

Først når treskingen er omme til høsten, kjenner han fasiten på hvor mye matkorn og dyrefôr han har sørget for. Men med flere tiårs erfaring under vesten vet han omtrent hva som venter: I et normalår vil hans innsats på årets areal gi hvetemel nok til 422 000 brød og over 100 tonn bygg og havre til dyrefôr.

 

Mer selvforsynte enn før

 

Sånn var det ikke før. For bare femti år tilbake ble alt matmel importert til Norge, siden har andelen norskprodusert matmel vokst sakte, men sikkert. I gull-året 2019 ble rundt 65 prosent av matmelet produsert på norske jorder.

 

Tørkesommeren 2018 ble begredelig, mens året etter altså ble en fest da det i Norge ble produsert 1,25 millioner tonn korn; 539 000 tonn bygg, 441 000 tonn hvete, 220 000 tonn havre og 50 000 tonn rug og rughvete. Hadde alt dette hvetemelet gått til brød, ville det gitt 882 millioner stykk.

 

Ole Einar Amlie forbereder seg til en ny økt på traktoren. Snart skal han kjøre runde på runde med såkorn i såmaskinen. Og jordene han driver, er sjelden vare. For bare tre prosent, rundt 10 millioner mål, av Norges landareal er dyrket mark, og kun 30 prosent av dette egner seg for dyrking av matkorn.

 

Morgen som middag, kveld som natt, lørdag som søndag; Ole Einar regner aldri på hvor mange timer han bruker på å dyrke korn, han er bare opptatt av å få best mulig resultat.
Det er det som er selve øvelsen; realistisk avlingsnivå kontra avlingshåpet. Å telle timer er en øvelse som kan bli litt trist, ler han:

 

– For vi snakker ikke akkurat om hundre prosent overtidsbetalte søndager og helligdager, avslutter han.

 

Les også: 

>> Kornets reise fra åker til brød

>> Slik foregår våronna

 

Såkorn

Såkornet er bondens gull. Med 23,5 kilo såkorn kan han så ett mål med åker.

Les eller skriv kommentarer