Havrefakta

Havrens historie i Norge

Havre dukket opp i Norge som ugras i hvete og bygg for over 2 000 år siden. Den trivdes godt i kjølig klima og på sur jord, og fikk etter hvert en stabil plass i norsk landbruk. Bøndene sådde både bygg og havre som blandkorn, og malte dem sammen. De gode forutsetningene for å dyrke havre gjør at den stadig har en større plass i Norden enn andre deler av verden.

I vikingtiden ble havre kalt «hestakonn», selv om folk flest trolig brukte den til mat. Etter hvert som hesten ble tatt i bruk som trekkdyr i middelalderen, ble havre et viktig kornslag, særlig på Vestlandet. Fram til etter første verdenskrig var havre et dominerende kornslag i Norge.

Ettersom vi gikk bort fra å bruke hest som trekkdyr, dalte også interessen for havre som mat- og fôrkorn. I dag brukes omtrent 10 % av norsk havre til mat, mens resten går til dyrefôr og såkorn.

Havre i norsk jordbruk

Havre er ettårig. Kornet sås tidlig om våren, og modner i august september.

Havrebrød fra jord til bord

Hvordan havrekornet er bygget opp

Havre skiller seg fra andre kornarter ved sin greinete og åpne blomsterstand, og kornet har løsere agner enn bygg. Når havre skal brukes til mat avskalles den mekanisk, slik at de fleste næringsstoffene beholdes.

Typer havre og mel

Det finnes mange ulike varianter havre:

• Lettkokte havregryn: disse havregrynene er ikke kokte, men som navnet tilsier er de enklere å koke. Lettkokte havregryn er valset på samme måte som de store havregrynene, og så er grynene kuttet i mindre biter.
• Store havregryn: dette er valsede havrekorn. Denne prosessen gir store gryn og gryn som krever noen minutter mer med koketid enn lettkokte havregryn.
• Knivkuttet havre (steel cut havre): hele havrekornet er kuttet. Dette gir mer tekstur og tyggemotstand. Knivkuttet havre krever enda lenger koketid.
• Havreris: dette er dampede og polerte havrekjerner, og passer godt som alternativ til ris
• Havremel
• Havrekli

Havre er naturlig glutenfri, men det kan komme med gluten fra andre kornslag både på åkeren og i møllen. Derfor kan man ikke garantere at all havre er uten spor av gluten. Når havren er merket glutenfri kan produsenten garantere at produktet både er dyrket og videreforedlet i kontrollerte rammer.

Grovere produkter som havrekli gir høyere fiberinnhold og tydeligere smak, mens finmalt havremel gir mildere smak og jevnere tekstur.

Næringsinnhold og bakeegenskaper

Havre består i snitt av:
45–60 % stivelse
9–12 % protein
5–7 % fett

Havre er rik på fiber, særlig vannløselige betaglukaner som binder vann. Dette gjør havregrøt saftig, og i bakst gir havre et mer fyldig og holdbart produkt.

Havre har vist seg å ha gunstig effekt mot livsstilsykdommer som høyt blodtrykk, tykktarmskreft og virker kolesteroldempende. Fibrene i havren fører til saktere nedbrytning av stivelse til sukker. Pasienter med diabetes type 2 er derfor rådet til å ha 2-3 «havredager» for å få opp sensitiviteten for insulin. Betaglukaner for mye av æren for dette, men også vitamin E og avenatrimider. De hemmer betennelser i slimhinner, blodårer og hudeksem.

Havre kan brukes i brød, både som del av deigen eller som gryn i baksten. Fiber og vannbinding gjør deigen litt tyngre, men havre gir smak, næring og bedre tekstur.

Sist oppdatert: 7. januar 2026