Korn er vinneren

Langt unna åker og eng, i et stort murbygg på tjukkeste Grønland i Oslo, sitter en engasjert kornentusiast og jobber for et levende landbruk. Lars Fredrik Stuve er administrerende direktør i Norske Felleskjøp og styreleder i Opplysningskontoret for brød og korn. Som om ikke det var nok, driver han også egen gård på Ringerike med produksjon av såkorn. Et viktig og møysommelig arbeid, som med all tydelighet viser hvorfor landbruk er ekte håndverk.

– Såkornet ser ut som det vi spiser, forskjellen ligger i måten det produseres. Det er strenge krav til at kornet ikke skal ha noen som helst innblanding av andre arter eller sorter, forklarer Stuve.

Det er derfor han og familien luker de 380 dekarene for hånd et par ganger i året. Og støvsuger såmaskin og kornlagre, slik at kornsorter med vakre navn som «Belinda» og «Fairytale» få gro i fred. Resultatet blir gode norske råvarer som Stuve gjerne skulle sett enda mer av.

Klimaeffektiv mat

– Korn er den viktigste matvaren. Den utgjør hele 46 prosent av den totale energitilførselen i det gjennomsnittlige kostholdet i verden, forklarer han.

Enkelt forklart; folk flest spiser seg mette på kornvarer. Selv om mange nordmenn tror vi er storforbrukere av brød og korn, er tallet lavere i Norge enn på verdensbasis. Vi har tilgang på så mye annen mat – som smør, svin, fjærkre, melkeprodukter og annet. Derfor kommer bare 28 energiprosent av kostholdet vårt fra korn.

Det ønsker Stuve å gjøre noe med, og han har sine grunner;

– Korn er det mest klimavennlige vi kan spise. Nå står vi overfor store globale utfordringer, og da er det helt nødvendig med klimatilpasninger også i kostholdet vårt. FNs klimapanel har anslått at matproduksjonen i verden vil bli redusert med to prosent hvert tiår, mens forbruket øker med 14 fram til år 2100. Da har vi et ansvar for å bidra også her til lands, mener Stuve.

Korn er klimavinner

Det er her kornproduksjonen kommer inn i bildet. Den har lave utslipp av klimagasser og er en betydelig mer klimaeffektiv produksjon av matenergi enn for eksempel melk og kjøtt.

– Landbruket står for om lag ni prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. Av landbrukets totale utslipp er det kun fire prosent som kommer fra produksjon av korn. Det er dette som gjør korn til klimavinneren når det kommer til matråvarer, forklarer Stuve.

Det er bare gulrøtter, poteter og epler som kan måle seg med kornet, når man sammenligner antall kilo CO2-ekvivalenter per kilo matvare.

Energitettheten til matvaren spiller også en rolle i miljøregnskapet, og det er derfor for eksempel agurker og tomater dyrket i drivhus ikke blir like klimavennlige alternativer. Disse matvarene inneholder mye vann og tilsvarende lite matenergi per kilo matvare.

Nye kornsorter

Vi opplever stadig oftere nedbørsrekorder, men også som i sommer ekstrem tørke. Ekstremvær og temperatursvingninger her til lands må vi forberede oss på å leve med i fremtiden. Norge er allikevel i en heldig posisjon – i dobbelt forstand. På våre nordlige breddegrader vil man ifølge FN sine klimaeksperter kunne fortsette å øke matproduksjonen i årene fremover.

Mange andre land er ikke like heldige. Det gjelder blant annet USA og Ukraina, som tradisjonelt sett har vært storprodusenter av korn.

–  I en verden hvor det etter mitt skjønn vil bli knapphet på mat, har Norge en forpliktelse til ikke å gjøre seg avhengig av det globale matfatet. Mange tror at matlageret er utømmelig, men det stemmer ikke. Kornlageret i verden er beregnet til å vare i cirka 130 dager. I 2007 var man nede i 65 dagers forbruk, blant annet på grunn av tørke i Australia og tørke i Russland. Det viser hvor sårbare vi er, forteller Stuve.

Hvor mye korn vi importerer fra andre land varierer fra år til år, avhengig av vær, avlinger – og ikke minst; politikk. På begynnelsen av 70-tallet produserte vi i Norge kun fem prosent av matkornet vårt selv. Olje- og energikrisa i 1974 førte til en politisk vilje til å omprioritere. Resultatene ble økte kornarealer og større grad av selvforsyning – en trend som varte helt frem til 1991.

Godt norsk

Etter noen år i motbakke, med dalende interesse for brød- og kornvarer, opplever Stuve nå at trenden igjen er i ferd med å snu. Stadig flere får øynene opp for landbruket generelt og brød- og kornvarer spesielt.

– Forbrukere og bakere etterspør gode, norske råvarer. Både politikere, media og «folk flest» ønsker å snakke om selvforsyning, matproduksjon og behovet for å ivareta våre knappe jordbruksarealer – 3% av Norges totale landareal. Det gjorde de ikke for bare noen få år siden, påpeker han.

For første gang på lenge er også kornarealene på vei oppover. Det forskes på nye kornsorter som er tilpasset det nye klimaet vi må forvente. Alt i alt er det grunn til optimisme, i følge Felleskjøpet-direktøren.

– Vi merker at folk har begynt å tenke annerledes, kanskje fordi de føler klimaendringene mer på kroppen? Uansett er det inspirerende å kjenne at det vi jobber med faktisk er av betydning, og at vi kan bidra reelt i klimadugnaden, sier Stuve med et smil.

Sist oppdatert: 02. oktober 2018