Gode skolemåltider gir godt miljø
Opplysningskontoret for brød og korn inviterte onsdag 4. september til debatt om skolemat.
Under arrangementet på Litteraturhuset i Oslo var fagfolk og politikere samlet for å belyse spørsmålet: Hvordan kan vi sørge for at skolebarna får mat som både er bra for kroppen og miljøet?
Daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn inviterte til diskusjon på Litteraturhuset i Oslo.
Daglig leder Torunn Nordbø ønsket velkommen med å vise til at matpakken fortsatt har en sterk tradisjon i den norske skolen. Hun pekte særlig på hvordan en matpakke med grovt brød både er bra for kroppen og bra for kloden.
Matpakken står sterkt hos de yngre
Før debatten var forskere og fagfolk invitert til å dele sine resultater og erfaringer.
Først ut var Marit Møllhausen fra Norges Forskningsråd. Hun presenterte funn fra fjorårets forskningskampanje om skolemat, der mer enn 10 000 skoleelever registrerte hva de spiste på skolen. Undersøkelsen viste blant annet at hele 94 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra i småskolen, mens andelen synker til 64 prosent for videregående-elevene.
Kari Hege Mortensen fra Nordland fylkeskommune var invitert for å dele sine erfaringer med gratis skolefrokost i den videregående skolen. I sin innledning pekte hun særlig på hvordan elevene vektla det sosiale aspektet rundt å spise skolefrokost sammen.
Mortensen mente erfaringer fra dette prosjektet gir grunn til å tro at gratis skolefrokost har positiv innvirkning på frafallsprosenten i videregående skole.
Fritt samvær uten voksenkontroll
Professor Eldbjørg Fossgard fra Høgskulen på Vestlandet kom også i sin innledning inn på hvor viktig skolemåltidene er for å skape et sosialt rom for elevene. Her kan de ha fritt samvær med andre i en skolehverdag som ellers er kontrollert av voksne.
I et nordisk prosjekt der skolemåltidsordningene i de nordiske landene ble undersøkt og sammenlignet, fant de ingen holdepunkter for at svensk/finsk varmmat servert på skolen ga noen positiv effekt på måltidssituasjonen sammenlignet med den norske matpakken.
Erfaringene ble trukket videre inn i debatten, der politikerne Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet, Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet, Sigmund Vefring fra Kristelig Folkeparti og Anne Haabeth Rygg fra Høyre deltok.
Under Aslak Bondes møteledelse dreide diskusjonen seg særlig rundt hvordan midlene bør prioriteres i skolen. Arbeiderpartiet ønsker å bruke midler på gratis skolemåltid for elevene, mens Høyre mener disse pengene best brukes til flere lærerressurser.
Uenighetene til tross: Panelet var unisont enige om at gode vennskap forsterkes rundt gode måltider i skolen – som igjen både motvirker mobbing og skolefrafall.
Se hele debatten i filmen nedenfor:
