Nøkkelhullet

Det er i alt 33 matvaregrupper som kan bruke Nøkkelhullet. Innenfor hver matvaregruppe vektlegges ulike kriterier (fiber, fett, sukker og salt). Velger du f.eks. en nøkkelhullsmerket frokostblanding foran en frokostblanding uten Nøkkelhullet får du i deg mer fiber og mindre sukker. For kjøttprodukter er det andel mettet fett og salt som vektlegges, mens et nøkkelhullsmerket brød må oppfylle kriterier til fiber, fett, sukker og salt. 

I noen matvaregrupper, for eksempel brus, godteri, kaker og kjeks, kan ingen produkter få Nøkkelhullet.

1. mars 2015 trådte nye, strengere kriterier for nøkkelhullet i kraft. Innstrammingen betyr blant annet enda lavere innhold av salt, mettet fett og tilsatt sukker og høyere innhold fullkorn i allerede eksisterende nøkkelhullkategorier, samt i nye kategorier. De nye endringene åpnet også for at uemballert brød, kjøtt og ost kan markedsføres med Nøkkelhullet. Når det gjelder fullkorn er kravet økt med 20 prosent for brød og bagetter/wraps og med 100 prosent for pizza/piroger og lignende produkter som ønsker nøkkelhullmerket. Endringene skal gjøre det enda enklere å velge de sunneste alternativene i en travel hverdag. 

NOrdisk merkeordning

Nøkkelhullsmerket har vært brukt som en felles nordisk merkeordning på matvarer i Norge, Danmark og Sverige siden 2009. Hvilke matvaregrupper som kan få Nøkkelhullet og kriterier som disse matvarene må oppfylle, er bestemt i fellesskap av norske, svenske, danske og islandske myndigheter.

I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordningen. Det er frivillig å bruke Nøkkelhullet, og produsentene har selv ansvar for å følge reglene myndighetene har vedtatt. Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglene for bruk av merket blir fulgt.