Hva er FODMAP?

Blant dagens mange trenddietter og kostholdsråd, virker det som at FODMAP begynner å få fotfeste hos både fagfolk og lekfolk. Det er dog ikke en slankekur eller en diett man ukritisk bør hive seg på.
Skriv ut

FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyoler – som er ulike typer karbohydrater. Felles for FODMAPs-karbohydratene er at de ikke brytes ned i tynntarmen, men at de brytes ned ved gjæring i tykktarmen. Dette kan for enkelte utløse symptomer som oppblåsthet, magesmerter, forstoppelse og diaré.

 

Brød, korn, belgvekster, frukt, bær og grønnsaker samt melkeprodukter er mat som inneholder karbohydrater, og enkelte typer av slike matvarer er rike på FODMAPs.

 

DIETTEN KORT FORKLART

Det er nokså nylig forsket frem en FODMAP-redusert diett, ment for personer med mageplager ved påvist irritabel tarm (irritable bowel syndrome, IBS). Irritabel tarm kjennetegnes av plager som diaré, luftsmerter og forstoppelse, og i dag er lav-FODMAP diett blitt en vanlig del av behandlingen. Det er imidlertid foreløpig ingen holdepunkter for at man blir frisk fra IBS av å følge dietten, men mange opplever symptomene som mindre plagsomme.

 

Lav-FODMAP-dietten består av to faser. I fase én, på 2-6 uker, reduserer eller kutter man ut matvarer med mye FODMAP. I fase 2 reintroduseres de ulike FODMAP-karbohydratene enkeltvis på en systematisk måte. Dette gjøres for å finne ut den individuelle toleransegrensen for de ulike karbohydratene og hvilke FODMAPs man eventuelt reagerer på. Målet med dietten er å kunne spise så normalt som mulig uten å få magesmerter.

 

PASS PÅ KROPPENS NÆRINGSSTOFFBEHOV

Å følge en lav-FODMAP-diett kan være krevende, da det innebærer å kutte ut mange vanlige og næringsrike matvarer. Omlegging til en FODMAP-diett bør gjøres i samarbeid med ernæringskyndig helsepersonell for å sikre adekvat næringsinntak, og for å hindre langvarige restriksjoner i kosten.

 

Et begrenset kosthold kan føre til næringsstoffmangler, og det er derfor viktig ikke å kutte ut flere matvarer enn strengt nødvendig. Dietten er som nevnt ingen slankekur, men ment for personer med påvist IBS eller andre magebesvær.

 

For å dekke anbefalt inntak av fiber i et lav-FODMAP kosthold, bør kornprodukter med mye FODMAP som rug, hvete og bygg byttes ut med kornprodukter med lite FODMAP som havre, quinoa, ris og surdeig av spelt. Samt å få i seg fiber fra lav-FODMAPs grønnsaker, frukt og belgfrukter, eksempelvis gulrot, potet, kålrabi, appelsin, kiwi, pasjonsfrukt, tofu og tempeh.

 

>> Les hvorfor fiber er bra for deg her.

LAV FODMAP ER IKKE FOR FRISKE

Friske personer verken trenger eller bør følge en FODMAP-redusert diett, da det i verste fall kan medføre feilernæring. Kornvarer er den største kilden til fiber og jern i norsk kosthold, samt en sentral kilde til B-vitaminer, E-vitamin, magnesium og sink. Frukt og grønnsaker er viktige kilder til vitamin C og kalium. Melkeprodukter bidrar med en vesentlig andel av kalsium, jod og protein i norsk kosthold. Dersom slike matvarer kuttes ut kan det være utfordrende å få dekket kroppens næringsbehov.

 

Matvarer får ofte raskt skylden ved mage- og tarmplager, men fordøyelsessystemet vårt er komplekst. Faktorer som fysisk aktivitet, stress, måltidsrytme og søvn påvirker også fordøyelsen. Søk heller hjelp hos kyndig helsepersonell, før du begynner å kutte ut viktige og gode matvarer fra kostholdet.

 

Eksempler på matvarer som er lav-FODMAP og høy-FODMAP, finner du en liste på her.

Sist oppdatert: 19. juni 2018

Les eller skriv kommentarer