Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Ved å bruke nettstedet samtykker du til dette.
Les mer

Ingen grunn til å unngå karbohydrater

Velger du vekk karbohydrater for å bli sunnere? Da er du på villspor, ifølge ernæringsekspertene.
Skriv ut

Et kosthold der du har god variasjon og spiser variert fra flere ulike matvaregrupper sikrer at du får alle næringsstoffene kroppen trenger. Det inkluderer også karbohydrater, som Helsedirektoratet anbefaler at vi bør få 45-60 % av energien vår fra. De fleste av oss ønsker å gi kroppen vår det den trenger, men de færreste har tid eller lyst til å stresse med å veie mat eller telle prosenter. 

Ernæringsrådgiver i MatPrat, Eilin Lundekvam By

 

Så hvordan går vi frem da? Ernæringsrådgiver i MatPrat, Eilin Lundekvam By, gir oss løsningen:

 

– Svaret er enkelt – spis variert. Det finnes ikke én matvare som gir deg alt du trenger, sier hun.

 

By forklarer at ulike matvarer inneholder ulike næringsstoffer i ulike mengder. Å spise variert gjør det derfor lettere å få i seg alle næringsstoffene.

 

Ikke dropp matvarer

 

Hun advarer også mot å kutte basismatvarer helt fra kostholdet, som for eksempel karbohydratrike matvarer som brød, pasta og potet.

 

– Å droppe matvarer gjør deg ikke automatisk sunnere – tvert imot så kan det gjøre kostholdet ditt mer ensidig, og i verste fall gjøre at du får for lite av noe og for mye av noe annet. Brød og kornvarer er viktige kilder til kostfiber, proteiner, flere B-vitaminer og jern, slår By fast.

 

Ved å tenke at hvert hovedmåltid har en porsjon karbohydratrike matvarer som basis, så får du enkelt i deg passe mye karbohydrater.

 

Velg karbohydrater som gir sunn balanse

 

Kroppen vår må ha energi for å fungere, og foretrekker faktisk å bruke karbohydrater som drivstoff. Det handler om å ha en god balanse i type karbohydrater.

 

Ernæringsfysiolog og daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, forklarer dette nærmere.

Daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn

 

– Vi skiller mellom ulike typer karbohydrater: sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse gir oss energi og kalles gjerne raske karbohydrater, fordi de gir en rask og høy blodsukkerstigning. Det kjennetegnes typisk av en følelse av hurtig energipåfyll, for å så bli slapp, sier Nordbø.

 

Raske karbohydrater finnes i mat som loff, hvit ris, lys pasta, boller, godteri, kaker og kjeks. På den andre siden har vi kostfiber, som gir lite eller ingen energi, og ofte kalles langsomme karbohydrater fordi de forsinker fordøyelsen og opptaket av sukker og stivelse. Det gjør at kroppen får en lavere og roligere blodsukkerstigning.

 

– Kilder til langsomme karbohydrater er for eksempel grovbrød, havregryn, grønnsaker, frukt, bønner og linser. Her er stivelse og sukker pakket sammen med fiber, som gir oss langvarig energipåfyll og påfyll av vitaminer og mineraler, forklarer Nordbø.

 

Kroppen vår har behov for både raske og langsomme karbohydrater, men vi bør spise mest av matvarer rik på de langsomme og grove karbohydratene, understreker hun.

 

>> Les også: Slik får du i deg nok kostfiber

 

Velg karbohydrater fordi det er godt for kroppen

 

– At man blir tjukk av karbohydrater er en myte. Det er ingen matvare i seg selv som gjør at du legger på deg – det er et for høyt inntak av energi i forhold til det du trenger. Hvilke karbohydratkilder du velger spiller imidlertid en rolle for hvor lett det er å holde energibalansen. Velger man grove kornprodukter fremfor fine, kan det hjelpe deg å holde vekta, forteller Nordbø.

 

I tillegg til at karbohydratrike matvarer gir oss energi, fiber, vitaminer og mineraler som kroppen trenger, er det å ha et kosthold med mye grønt og grove kornprodukter forebyggende mot flere sykdommer.

 

Derfor er ernæringsekspertenes råd enkelt: Et variert kosthold, som også inneholder karbohydrater, mest av den grove typen, er det beste for kroppen.

 

>> Les også: 5 gode grunner til å spise mer grovt.

 

Sist oppdatert: 31. mai 2024