Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Ved å bruke nettstedet samtykker du til dette.
Les mer

Fytinsyre og fytat kan være godt for helsen

Fytinsyre og fytat har fått et ufortjent dårlig rykte. Ny forskning viser vi ikke trenger å bekymre oss.
Skriv ut

Korn inneholder fytinsyre som i fordøyelsen kan binde seg til mineraler og danne fytat. Nyere studier tyder på at fytat har gunstige helseeffekter og kan beskytte mot sykdommer som kreft, diabetes, nyrestein og hjerte- og karsykdommer.

>> Opptatt av helse? Se våre tips til å få sunnere vaner her.

 

Fytinsyre i korn

 

Fytinsyre finnes i de fleste planter og planteprodukter, som korn, soya, nøtter og frø.

Det er et høyt innhold av fytinsyre i kornets ytterste skall (aleuronlaget) og i kimen.

 

Fytinsyren fungerer som et minerallager i planter og planteprodukter. Den binder mineraler og sporstoffer som fosfor, kalsium, sink, kobber, magnesium og jern sammen som tungt løselige salter, kalt fytat.

 

Når frøet spirer frigjøres mineraler og sporstoffer av spiren ved at saltet fytat brytes ned av enzymet fytase. Fytase finnes naturlig i korn og i noen gjærsopper. Menneskekroppen mangler derimot fytase og klarer derfor ikke å bryte ned fytat eller nyttiggjøre seg av mineralene og sporstoffene som inngår i fytatets kjemiske formel.

 

Kroppen tilpasser seg

 

Fytat har fått et noe negativt stempel fordi det binder mineraler og sporstoffer slik at tilgjengeligheten i kroppen blir redusert. Dette gjelder spesielt for jern. Enkelte argumenterer derfor for å spise mindre korn, belgvekster og nøtter.

 

Nyere forskning viser derimot at den jernbindende effekten av fytat trolig ikke er så uttalt som mange frykter. Studier indikerer at effekten av fytat reduseres over tid i et fytatrikt kosthold, slik som det norske. Kroppens absorpsjon av jern tilpasser seg også trolig etter tilgjengeligheten av jern fra hele matinntaket.

 

>>Se vår oppskrift på grovt rugbrød med hjemmelaget leverpostei her.

 

Fytat og positive helseeffekter

 

Flere studier har rapportert at fytat virker som et antikarsinogen. Det betyr at fytat trolig kan virke forebyggende på ulike typer kreft. I tillegg er det vist at fytat påvirker utskillelse av insulin og kan redusere blodkoagulering og nivå av kolesterol, samt triglyserider i blod. På denne måten kan fytat virke forebyggende på diabetes og hjerte- og karsykdommer.

 

Fytat binder frie radikaler i kroppen og kan virke som en naturlig antioksidant. Oksidering er en kjemisk prosess der molekylene i maten forandres når de kommer i kontakt med oksygen. Dette fører igjen til endret smak og tap av verdifullt næringsinnhold. Spesielt mat med et høyt innhold av fettsyrer og jern kan bli oksidert. Denne reaksjonen kan imidlertid minimeres med antioksidanter og fullkorn er en undervurdert kilde.

 

Surdeig og gjærbakst

 

Det er estimert at det daglige inntaket av fytat i et vestlig kosthold er på 0,3 til 2,6 gram. Den største kilden til fytat er uprosesserte kornprodukter. Fytat er relativt stabilt ved varmebehandling under 100 grader. Ved langvarig heving vil enzymet fytase spalte fytat. Å bake med surdeig er derfor vist å kunne redusere innholdet av fytat betraktelig, da enzymet fytase virker best ved sur pH.

>>Se oppskriften på vårt grove surdeigsbrød her.

 

Et kosthold basert på gjæret brød vil imidlertid ikke føre til at fytat er et stort problem for tarmens absorberingsevne eller cellenes opptak av mineraler og sporstoffer. Sammalt mel inneholder en mye større mengde mineralstoffer enn siktet mel. Derfor vil den endelige tilførselen av mineralstoffer være større enn mengden mineralstoffer som blir bundet av fytat.

 

Bortsett fra jernmangel så er mineralmangel sjelden om man har et vestlig kosthold. Studier tyder på en lav negativ effekt på mineralstatus hos velernærte mennesker med et balansert kosthold. Den negative virkning av fytat har derfor trolig liten betydning. Feilernærte mennesker med et ubalansert kosthold bør imidlertid ta hensyn.

 

Korn er helsefremmende

 

En voksende helseutfordring i vesten er imidlertid kreft i tykktarmen og andre livsstilssykdommer. Å øke inntaket av grove kornprodukter har vist seg å virke forebyggende og er knyttet til god helse. Dette er blant annet på grunn av kornets innhold av fiber og andre stoffer som fytat.

blings med grillede grønnsaker og hummus

 

>>Prøv en blings med grillede grønnsaker og hummus.

 

Det er ikke nødvendig at friske personer unngår kornprodukter på grunn av innhold av fytinsyre og fytat. Hvis du er redd for at du ikke får i deg nok mineraler, så kan du spise mat som er rik på vitamin C sammen med brød- og kornprodukter. Du kan for eksempel drikke et glass appelsinjuice til brødet, eller ha frukt og grønt som pålegg og tilbehør. Rød paprika er særlig høy på C-vitamin, og egner seg perfekt på brødskiven.

 

>> Gå for grovt!

 

Sist oppdatert: 3. august 2020