Fakta om spelt

Historien om spelt

Spelt er et urkorn i hvetefamilien som har vært dyrket i gamle sivilisasjoner, både i Europa og Midtøsten, og funn tyder på at det har vært dyrket i Norden i mer enn 4500 år. I Norge har hvete, og kanskje spelt, vært dyrket siden bronsealderen.

Dyrkingen av spelt var svært utbredt, og særlig i Øst-Europa, frem til slutten av det 19. århundre. Tyske områderegistreringer fra 1850 viser at 94 prosent av tilgjengelig kornareal ble brukt til å produsere spelt, mens bare 5 prosent ble brukt til å dyrke det vi i dag kaller vanlig hvete, eller brødhvete. Utover 1900- tallet ble mye av dyrkingen av spelt i Europa erstattet med vanlig hvete, som ga en større og mer kostnadseffektiv produksjon, samtidig som hveten hadde bedre bakeevne. Spelt regnes som opphavet til den moderne hveten som det dyrkes mengder av i dag.

Dyrking av spelt i Norge

Dyrking av spelt er ansett som en nisjeproduksjon her til lands, og utgjør kun en liten del av norsk kornproduksjon. Likevel har dyrkingen av spelt økt de siste årene, spesielt som økologisk urkorn, for til tross for lavere avlinger har spelt egenskaper som gjør den godt egnet til økologisk produksjon. På grunn av bedre rotutvikling, klarer den seg bedre ved tørre og næringsfattige vekstforhold, noe som er gunstig i økologisk produksjon, der gjødselnivået er lavere enn i konvensjonell dyrking. Spelt er også svært motstandsdyktig mot frost og andre ekstreme værforhold på grunn av sitt tykke skall, som også beskytter mot forurensning og insektsangrep.

Spelt dyrkes hovedsakelig i kornområdene på Østlandet og i Trøndelag, men også  der er det ansett som en nisjeproduksjon sammenliknet med bygg og hvete.

Hvordan spelt er bygget opp

Speltkornet er bygget opp på samme måte som andre hveteslag, men har et hardere skall og en litt annen sammensetning enn vanlig hvete. Kornet består av de tre hoveddelene kli, kime og kjerne. Kli er det ytterste skallet, kimen er den innerste delen som kan spire til en ny plante, og kjernen er det som utgjør hoveddelen av kornet. Det ytre skallet må fjernes gjennom mekanisk avskalling før kornet kan benyttes til mat.  

Les mer: Spesialkorn på norsk

Næringsinnhold

Grunnet høy vannløselighet absorberes viktige næringsstoffer fra korn raskt i kroppen. Spelt kan av og til inneholde noe mer protein og fett enn hvete. Når det gjelder gluten, så er det gluten i spelt, men det har en svakere struktur enn i vanlig hvete.

Spelt tillegges en rekke positive helseegenskaper, men det er relativt lite som er vitenskapelig dokumentert ut over at spelt har et noe høyere innhold av vitaminer, mineraler og proteiner enn vanlig hvete.

Bake med spelt

Speltmel finnes som siktet spelt og sammalt spelt. Du kan som hovedregel bytte ut vanlig hvetemel med spelt. Det er verdt å merke seg at det er forskjeller i vannløselighet mellom vanlig hvete og spelt, og at dette kan endre mengden av væske som kreves. Her må man bare prøve seg frem. Å bake med spelt krever noe mindre elting av deigen enn med vanlig hvete. 

Oppskrifter med speltmel

Har du lyst å prøve deg med på å bake med spelt uten altfor mye eksperimentering med væskemengden, anbefaler vi å prøve ut noen av oppskriftene våre med spelt. 

Blant våre brød med spelt, finner du for eksempel oppskrift på grovt speltbrød, tomat- og valnøttbrød og et rug- og speltbrød. Eller kanskje et sconesbrød som bakes uten gjær, og dermed lages i full fart?  

Rundstykker med spelt er også populært blant hjemmebakere. Hos oss finner du valnøttrundstykker med spelt og klassiske speltrundstykker.  

Dessuten kan speltmel fint brukes i søte oppskrifter! Hva med for eksempel en bringebærkake med speltmel, grove muffins eller en grov sjokoladefondant?

Sist oppdatert: 2. mars 2026