Velg riktig innpakning til matpakken

Matboks, matpakkepapir, plastpose – eller kanskje en hjemmesydd matpose? Valgene er mange når du skal pakke inn nistematen du tar med på skole eller på jobben. 

 

Hva man pakker inn maten sin i, er nok for de fleste styrt av gammel vane – kanskje til og med gamle vaner som stammer fra egne foreldre. 

 

>> Se også: Stor samleside om matpakker

 

Den gode nyheten er at det ikke er så stor forskjell på papir, plast eller boks om vi fokuserer på mattrygghet, forteller veterinær Elin Røssvoll hos Stiftelsen Norsk Mat. Hun har en doktorgrad på håndtering av mat og kunnskap om mattrygghet blant norske forbrukere. 

 

Røssvoll forteller at temperaturen matpakken oppbevares i har mer å si enn hva slags materiale man har brukt når man pakker den inn.

 

– Det ideelle er om matpakken som blir smurt kvelden før ligger i kjøleskapet frem til den legges i sekken om morgenen. Deretter at den legges rett i kjøleskap når barna kommer i barnehage eller på skole, sier Røssvoll. 

 

Men selv om barna ikke har tilgang på kjøleskap på skolen, mener hun det ikke er noen grunn til bekymring. 

 

– Hvis vi ser på for eksempel en klassisk, norsk matpakke med brød og pålegg, så skal det mye til for at den blir dårlig i løpet av de timene som går fra morgenen frem til lunsjpausen, mener hun.

 

Les også: Dette er nordmenns matpakkefavoritt

 

Plast holder på fuktigheten

Men én ting er mattrygghet – en helt annen ting er emballasjens evne til å holde maten delikat over lengre tid. 

Det finnes lite internasjonal vitenskapelig forskning på dette området, ettersom brødskiver i matpakken er et særnorsk fenomen. Det forteller seniorforsker Hanne Larsen ved Nofima, som forsker på matemballasje og holdbarhet.

 

Hun har likevel gjort seg noen personlige erfaringer rundt hvilken emballasje som gjør jobben best. 

 

– Min erfaring er at brødskivene i matpakken gjerne blir litt tørre dersom de bare pakkes inn i matpapir. Derfor pleier jeg å legge matpakken i en plastpose etter at jeg har pakket den inn i papir, sier Larsen.

 

Ettersom matpapiret sørger for å beskytte plastposen mot eventuelt søl fra pålegg med mye væske, kan hun ta med posen hjem igjen og bruke den mange ganger før den kastes.

 

Det frarådes imidlertid å bruke plast rundt matpakken dersom den kastes etter bruk. Med 230 arbeidsdager i året blir det veldig mye plastsøppel om det går en pose i søpla hver dag.

 

Les også: Slik oppbevarer du brødet best

 

Det betyr igjen at valget om å bruke boks, papir eller pose blir et spørsmål om smak og behag. Kanskje den følgende listen over fordeler og ulemper ved de forskjellige emballasjemulighetene kan være til hjelp i beslutningsprosessen?

 

 

Papir er en miljøvennlig form for engangsemballasje. Det har den klare fordelen at det kan kastes i søpla når maten er fortært, du slipper både å frakte med deg emballasjen hjem igjen og å vaske den etter bruk. Matpapir på rull er også billig sammenlignet med andre engangsmaterialer. 

 

Matpapir alene gjør imidlertid ingen fullgod jobb med å hindre uttørking. Du kan oppleve at brødskivene blir litt tørre om du ikke bruker en pose utenpå. Og selv om papir anses som mer miljøvennlig enn plast som engangsemballasje, blir det jo også søppel av det. 

 

Å putte maten i en liten plastpose, gjerne av typen med zip-lås, er i likhet med matpapir en metode som skaper lite arbeid i etterkant. 

 

Har du klissete pålegg, kan det imidlertid bli mye griseri i posen om du ikke også har et lag med papir. I en tid der vi sammen må prøve å begrense forbruket av plast, vil det være et dårlig valg om du hver dag kaster posen etter bruk. Sammenlignet med matpapir er også plastposene et hakk dyrere – spesielt om du velger de med zip-lås. Plastpose uten zip-lås er billigere og kan også brukes. 

 

 

Matbokser fåes kjøpt i flere forskjellige materialer, der de vanligste er plast, blikk eller aluminium. Hva boksen er laget av, er ikke så viktig med tanke på holdbarhet så lenge lokket sitter tett på slik at boksen blir lufttett. Da hindrer den at brødskivene tørker ut og blir udelikate. Noen matbokser har også et eget rom til et kjøleelement som gjør at maten holder seg frisk lenger.

 

Matboksens fremste ulempe er kanskje at den krever daglig vasking. Dersom den bare er brukt til brødskiver og pålegg det ikke blir så mye klin av, kan du nøye deg med å tørke den av med en fuktig klut på daglig basis. Men om det er blitt søl fra pålegg, bør du vaske skikkelig med såpevann for å hindre bakterievekst. 

 

 

Bivokspapir har de siste årene vokst frem som et alternativ til matpapir og matbokser. Dette består av bomull som er satt inn med bivoks, olje og harpiks. Bivoks er naturlig antibakterielt, og papiret kan brukes flere ganger. Fåes kjøpt for eksempel i helsekostbutikker eller nettbutikker, eller du kan lage det selv. 

 

Sammenlignet med matboksen, har bivokspapir den fordelen at det tar lite plass i sekken eller veska etter at maten er spist opp.

Mat pakket inn i bivokspapir har god holdbarhet, men i likhet med matboksen må det vaskes hver dag. De store arkene kan være litt mer klønete å skylle/vaske etter bruk enn en matboks. Du kan dessuten bare bruke lunkent vann ettersom varmt vann vil føre til at bivoksen smelter.  

 

 

En hjemmelaget matpakkepose har mange av de samme fordelene som bivokspapir. Det er gjenbrukbart, tar liten plass og er lett å holde rent hvis du stort sett bare spiser brødskiver med pålegg det ikke er så mye fuktighet i. I tillegg har du mulighet til å tilføre en personlig touch på matpakken med den lille plastlommen du syr på fremsiden! 

 

>> Her finner du oppskriften på hvordan du syr din egen matpakkepose. 

 

Men er du ikke så glad i håndarbeid, er vel ikke dette emballasjen for deg (med mindre du kjenner noen som vil lage en til deg). Matpakkeposen er dessuten ikke 100% lufttett, som gjør at brødskivene kan bli litt tørre om de oppbevares der i lang tid. 

 

Ved valg av emballasjeløsning til matpakken er det uansett viktig å påse at materialet som benyttes er godkjent for matkontakt, og for matbokser at de er beregnet på vasking og gjenbruk.