Fastelavnsboller

Ordet fastelavn stammer fra det nedertyske ordet «kvelden før fasten», og feires alltid søndagen 7 uker før 1. påskedag. Dagen markerer inngangen til fasten og overgangen fra vinter til vår. Det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag.

Tradisjonelle fastelavnsboller med pisket krem og syltetøy.

Fete seg opp

Selve tradisjonen med fastelavnsboller stammer sannsynligvis fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp dagen før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

Eksperimenterer

En tradisjonell fastelavnsbolle er fylt med krem og syltetøy – gjerne med et dryss melis på toppen. De aller fleste bakerier selger fastelavnsboller, og flere har begynt å eksperimentere med tekstur og ingredienser de senere årene.

Om du barna vil la barna eksperimentere hjemme på kjøkken, kan kanskje disse små bollene som egner seg for små barnehender være et godt utgangspunkt.

Blåmandag

Enkelte steder på Vestlandet er det vanlig å markere blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag, med å spise hetevegger. Det er hveteboller som blir lagt i en skål og dekket med varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. Bollen spises med skje etter hvert som den myknes av melken. 

Hetevegger lager man ved å legge en hvetebolle i en skål og helle over varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. (Foto: Norgesmøllene)

Fetetirsdag

I Sverige markerer man «fetetirsdag» med semlor, som består av mandelmasse og krem. Det er stadig vanligere å se semlor i norske bakerier i forbindelse med fastelavn.

Svenske semlor med mandelfyll og pisket krem.

I Norge har man tradisjonelt servert pannekaker på denne dagen. Dette fordi det var siste dagen før fasten, og man ønsket å bli kvitt alle de ferske matvarene som melk, egg og smør. Les mer om pannekakedagen.

Sist oppdatert 8. januar 2026