Havrens historie
For ca. 2 500 år siden kom havre (Avena sativa L.) som ugras i hvete og bygg til Nord-Europa. Havren var nøysom og trivdes i et kjølig klima og sur jord og kunne ofte fortrenge de «finere» kornslagene. Bøndene sådde etter hvert både bygg og havre som «blandkorn» og malte dem sammen. De gode forutsetningene for å dyrke havre gjør at den stadig har en større plass i Norden enn i andre deler av verden.
Vikingene kalte havre hestakonn, selv om folk flest trolig brukte den til mat. Fra hesten ble et trekkdyr i middelalderen og til etter 1. verdenskrig var havre et dominerende kornslag i Norge, og et viktig innslag i kostholdet, særlig på Vestlandet. Hestens nedtur ble også havrens. På verdensbasis er den nå en liten kornart, men nedgangen har snudd. Omkring 14 prosent av norsk havre går nå til mat, mer enn det doble enn i 2001. Resten går imidlertid til kraftfôr, og til såkorn. Vi kan normalt være selvforsynte med norsk mathavre av god kvalitet, men fram til 2021 har møllene likevel hatt en viss import i sesonger der været har ført til forringet kvalitet. Vi har normalt underdekning av økologisk mathvete.
Havre er lett å skille fra andre kornarter med en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle. Som hos bygg har havrekornet agner som sitter fast, men de sitter løsere. Havre som brukes til mat gjennomgår derfor en mekanisk avskalling. Den trenger ikke slipes av slik som for bygg og beholder dermed alle næringsstoffene.
I 2023 ble det dyrket 191 000 tonn havre i Norge.
Næringsinnhold i havre
Hel havre (med agner) inneholder normalt 45–60 prosent stivelse og 9–12 prosent protein. Havre inneholder 5-7 prosent fett, tre ganger mer enn de andre kornartene. For å unngå harskning blir mathavre derfor varmet opp til 100 grader. Skallet (agnene) utgjør 25 prosent av den havren vi høster og består av ufordøyelig cellulose og lignin. Det blir derfor fjernet. Innholdet av kostfiber i avskallet havre (havrekjerner) er også høyt, rundt 11 prosent, av disse er 3-4 prosent delvis vannløselige og kalles betaglukaner. Havre er, som bygg, en god kilde til disse viktige kostfibrene. I bygg finnes de gjennom hele kornet, i havre mest i ytre deler.
Ernæringsvinneren havre
Havre har mange gode helsemessige egenskaper. Idrettsfolk har visst dette lenge. Langsom fordøyelse av store havregryn gir stabilt blodsukker over lengre tid og energi gjennom harde treningsøkter, mens lettkokte havregryn gir raskere påfyll av energi etter endt økt. Havremelk ble utviklet i Sverige som morsmelkerstatning, fordi proteinene i havre har høy næringsverdi og lett løses i vann.
Havre har vist seg å ha gunstige effekter mot livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, tykktarmskreft og virker kolesterolreduserende. Videre fører fibrene til en saktere nedbryting av stivelse til sukker og med det mindre insulin. Pasienter med diabetes-2 er tilrådd 2-3 «havredager» for å få opp sensitiviteten for insulin. Havrens innhold av de løselige kostfibrene betaglukaner får mye av æren for dette, men også vitamin E (Tokoferol) og avenatrimider. De hemmer betennelser i slimhinner, blodårer og hudeksem. Til gjengjeld kan fibrene og et høyt innhold av fytinsyre gjøre jern og kalk mindre tilgjengelige i maten.
Havre på menyen
I USA har varm havreblanding blitt en av de mest etterspurte frokostrettene sammen med sandwich og yoghurt. På The Fat Duck i London serveres «Snail porridge», snegler innhyllet i sneglekraft og lettkokte havregryn. Men det er ikke nødvendig med så spesielle havreretter. Københavns største kokkeprofiler har satt tradisjonell varm havregrøt på menyen.
Havre har en nøtteaktig smak som gir god smak på brødet. Av havre lages havregryn, havremel og havrekli. I havre finnes det ikke gluten, men fordi andre kornslag kan blandes inn i tresking eller i mølla, er bare gryn merket «glutenfri» helt sikre. Du må derfor også blande havre med andre kornarter for å oppnå et godt bakeresultat. Bakst tilsatt havrekorn får lengre holdbarhet på grunn av havrens innhold av naturlig antioksidanter.
Bytt gjerne ut noe av hvetemelet med havregryn når du lager vafler eller boller. Å blande havregryn i kjøttdeigen når en lager kjøttkaker er en velbrukt måte å drøye kjøttet på, samtidig som det gir mer smak og tyggemotstand.
Start dagen med havregrøt, et par skiver havrebrød, eller en skål med havregryn, melk og frisk frukt. Da tilfører du kroppen nyttige næringsstoffer og kostfiber og du står godt rustet til å gå løs på dagens gjøremål. Og til de som ikke er så sultne om morgenen kan kanskje en havresmoothie til frokost gjøre susen?
Sist oppdatert: 8.5.2024