Karbohydrater

Karbohydrater er en fellesbetegnelse på enkle og sammensatte sukkerarter, som omfatter både stivelse og kostfiber. Generelt brytes stivelse fra korn ned i tynntarmen, og gir rask blodsukkerstigning. Grove kornprodukter med høyt innhold av kostfiber kan beskytte stivelse mot nedbrytning. Slike produkter gir langsommere blodsukker stigning. En liten del av stivelsen går gjennom tynntarmen uten å bli brutt ned, denne formen kalles resistent stivelse.

Når vi fordøyer maten, blir det meste av karbohydratene fra mat og drikke brutt ned og omdannet til glukose (blodsukker). Vi snakker ofte om «raske» og «langsomme» karbohydrater. Raske karbohydrater fordøyes raskt og gir rask blodsukkerøkning, de langsomme fordøyes saktere og gir langsom blodsukkerøkning. Eksempel på raske karbohydrater er stivelse i loff med søtt pålegg. Grovt rugbrød inneholder derimot langsomme karbohydrater (også kalt grovkarbo). Disse matvarene er ofte mer næringsrike enn de raske matvarene, og i praksis er det dette vi først og fremst bør tenke på.

Når det gjelder blodsukkeret, er det mange andre faktorer som også spiller inn, slik som fysisk aktivitet, vår evne til å skille ut det blodsukkerregulerende hormonet insulin, og sammensetningen og størrelsen på måltidet som helhet. Les mer om måltidsrytme.

Noen grupper mennesker har behov for, eller ønske om å redusere inntaket av karbohydrater. Dette kan være gunstig for enkelte mennesker med sykdomshistorier som inkluderer overvekt, insulinresistens, diabetes el.l.

Normalbefolkningen av friske mennesker trenger ikke gå på diett, men alle vil ha fordeler av å holde inntaket av sukker og raske karbohydrater på et lavt nivå, samt å øke inntaket av kostfiber fra fullkornsprodukter.

Sist oppdatert: 16.03.2017