Hvorfor vi feirer vaffeldagen 25. mars

25. mars hvert år feirer vi vaffeldagen med rykende ferske vaffelhjerter. Av de mest populære oppskriftene på vafler finner vi sjømannskirkens vaffeloppskrift og mors beste vafler. Mange liker også å bruke bygg eller havre i vaflene sine, og lager byggvafler med appelsin, havrevafler med nordnorsk vri eller bygdekvinnelagets havrevafler.     

Hvorfor feirer vi vaffeldagen?

Den offisielle forklaringen på vaffeldagen 25. mars er at vi i middelalderen feiret Vår frue (jomfru Maria) 25. mars. Det var dagen da jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesusbarnet. Sjekker du i kalenderen, vil du se at det er temmelig nøyaktig ni måneder igjen til jul.

I Norge og Sverige ble denne dagen først feiret med kake. Etterhvert ble det vanlig å spise vafler. Den internasjonale vaffeldagen feires over hele verden.

Hvorfor heter det vaffel?

Navnet vaffel stammer fra tysk wafel som betyr vokskake. Henry Notaker sier i sitt Apetittleksikon at tradisjonen med å steke kaker på denne måten kan føres tilbake til grekerne.

Vi vet ikke nøyaktig når vafler begynte å bli vanlig i Norge. På 1200-tallet er vafler omtalt som et kirkelig kjærlighetsmåltid i Paris under påskefeiringen. Vafler var også brukt som fasterett.  En kunstmaler ved navn Peter Breugel, malte et bilde av en kone som steker kake i jern over åpen ild. Bildet er fra 1559 og finnes i dag i Wien. Kakejern var utbredt i hele Europa. Utviklingen har ført til at de nesten er borte sørover i Europa, men i Norge er de blitt værende.

Mønsteret i vaffeljernet stammer fra 1200-1300 tallet. Det karakteristiske rutemønsteret skal være laget etter modell av bivokskakene i bikubene.

>> Se vår samleside med alle våre beste vaffeloppskrifter

Vafler i variasjoner

Det fins knapt noen andre kaker eller matretter som det finnes så mange oppskrifter på som vafler. Vafler er kjent og brukt over hele landet. Det spises vafler både til hverdags og fest. Den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge, er sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700-tallet. Den stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Vaflene inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg.  I tillegg til kardemomme, muskat, nellik, anis og ingefær.

Ser vi tilbake på vaffeloppskriftene fra de første kom på 1700-tallet og fram til i dag, ser vi at noen ingredienser går igjen. Egg, sukker, hvetemel og melk hører med. I det gamle bondesamfunnet var det også vanlig å bruke grøtrester i vaffelrøren. Også i våre dager gjøres dette, men da gjerne ut fra et sunnhetsperspektiv. I dag har vi stor tilgang på all verdens råvarer, og det er ikke grenser for hva en kan smaksette vaffelrøren med.

12 måter å spise vafler på

Kos deg med de gode, tradisjonelle vaflene. Eller vær litt spenstig og prøv deg på en av de mer alternative oppskriftene våre. Vi kan love at alle smaker godt!

1. Byggvafler
2. Havrevafler
3. Belgiske vafler
4. Mormors vafler fra Anne Cath. Vestly
5. Vafler med lemoncurd
6. Vafler fra sjømannskirken i København
7. Havrevafler med nordnorsk vri
8. Potetvafler med pølse fra Østfold
9. Eplevafler
10. Valnøttvafler med brie
11. Bygdekvinnelagets havrevafler
12. God gammeldags vaffeloppskrift

Sist oppdatert: 22.03.2023