Kornets reise: Mølleren
Idet Øyvind låser seg inn på jobb om morgenen møter han den lune varmen og den lavmælte, velkjente brummingen. Lyden av mølla som går. Korn som renses, som bearbeides, bortimot 400 tonn i døgnet: 300 tonn hvete/rug, resten havre.
— Jeg hører det knapt lenger, sier Øyvind om brummingen.
Likevel; en svak, fremmed lyd, vil han umiddelbart merke. Akkurat som med ulyd i egen bil: Er det noe gærent noe sted?
For Øyvind Tempelen kjenner mølla ut og inn. Han var bare en hengslete sekstenåring da han trådte innenfor dørene den 18. mai 1981. Faren, morfaren og onkelen hadde jobbet der lenge allerede, men Øyvind hadde planer om skolegang. Dessuten hadde han allerede en ekstrajobb på et lokalt bryggeri. Men snart begynte Øyvind likevel på mølla – hvor lønna attpåtil var bedre. Følelsen av å tjene egne penger, av å jobbe, var så fin at han tenkte «jeg utsetter den skolen et års tid».
Ristende, durende, malende maskiner sørger for å forvandle korn til mel. Med drevent blikk tar Øyvind en sjekk.
39 år senere har han vært med på det meste. Vasking, sjauing, pakking, fylle møllebilene med femti-kilos melsekker, manøvrere dem ned kjellertrappa hos de lokale bakeriene, losse lekterne.
Digre poser med nymalt mel, klare for utkjøring til bakerier. Melet pakkes også i 25-kilos sekker. Kun havreproduktene og de glutenfrie produktene pakkes i butikk-størrelse her.
— Alt gikk manuelt, men vi var jo unge og spreke. Jeg tror ikke folk hadde mer ryggplager den gang enn nå, vi blir jo bare slappere og slappere, humrer Øyvind.
>> Les også:
Kornets reise del III: Bakeren
Landemerket i Skien
I august trådte han inn i produksjonsleder-rollen.
— Det har vært en bratt lærekurve på et sted med en rivende utvikling, sier Øyvind.
Men selv om det ca. 30 meter høye bygget, dette landemerket ved Skienselva, også rommer en av Nord-Europas mest moderne møller, er grunnprinsippet det samme: Foredle resultatet av kornbondens iherdige innsats gjennom vår og sommer. Det er en omstendelig prosess.
>> Les også: Forskjellen på siktet, sammalt, helkorn og kli
Helt inntil Skienselva ligger mølla som et landemerke i Skien. Slepebåten og lekteren rett utenfor, frakter kornet hit fra mottaket et par kilometer unna.
Rett utenfor vinduet til Øyvinds kontor ligger lekteren og slepebåten. Disse frakter det grovrensede kornet fra siloen på Bøle, et par kilometer lenger nede i elva, og frem til den tradisjonsrike mølla.
Øyvind Tempelen har full oversikt over hele maskinparken på mølla.
Deretter sluses kornet over til råvaresiloer, renses ytterligere, analyseres, blandes – og fuktes for å klargjøres til formaling.
— Det skal være nesten 17 prosent fuktighet i kornet når det går inn i produksjonen. Vannet må trekke inn i kjernen, for hvis vi formaler et tørt korn, skilles ikke de ulike korn-fragmentene. Da blir resultatet ikke som mel, men som sand, forklarer Øyvind mens han vandrer hjemmevant i anlegget; denne labyrinten av trapper og bygg, Det første fra førti-tallet, det siste fra 2000-tallet.
Her går kornet gjennom runde etter runde med sikting, sortering, og maling – på stadig finere stålvalser – før det er forvandlet til bakemel. Minst 78 prosent av kornet skal være siktet. Resten går til kli, basisen i dyrefor.
Dobbel varmebehandling
En møysommelig prosess, med svært strenge krav til hygiene, ligger bak arbeidet med å forvandle korn til mel.
Analyser sørger for optimal blanding av korn, for best mulig bakeegenskaper. Prøver fra de ulike kornslagene, blandingene, og resultatet etter ferden gjennom mølla, tas på eget laboratorium i Skien, mens Sentrallaboratoriet i Vaksdal utenfor Bergen står for testbakingen.
— Hvis ikke hadde det vært helt bingo, smiler mølleren, og redegjør for proteiner, vannopptak, stivelse, strekk i deigen, hevetid – og falltall.
— Kundene justerer så oppskriftene etter analysene-bevisene som følger med det ferdige produktet, sier han.
I havremøllen stopper han opp og huker seg ned foran en maskin.
— Vi kaller den bare popcorn-maskinen.
For tre år siden satset mølla på den sunne havren. Det har vært en spennende ferd, og gitt gode resultater, forteller Øyvind.
Innvendig spretter havregryn i en konstant loop, et produkt Norgesmøllene AS i Skien startet med for tre år siden. Øyvind drar i en spak, fyller hånden med varm, duftende havre. Den varmebehandles to ganger, både for å hindre harskning og for å få frem den karakteristiske, nøtteaktige smaken.
— Det er mye sunt fett i havre. Og så er det jo så godt!
Driften i mølla, inn- og utkjøring av lastebiler; I kontrollrommet har(f.v.) Jørn Lærum, Øyvind Tempelen og Kent Larsson full kontroll over aktiviteten på Norgesmøllene AS i Skien.
I kontrollrommet står Jørn Lærum og Kent Larsson, også dette karer med anselig fartstid på bruket. Kent har vært her siden 1974, Jørn siden 1983. Herfra kan de overvåke og styre prosessene på mølla som maler døgnet rundt. De kaller seg møllere, selv om prosessteknikere er den korrekte betegnelsen.
For tre år siden satset Norgesmøllene AS i Skien på havreprodukter, under navnet Urkraft.
Det samme gjør Øyvind, selv om han tatt både fagbrev i produksjonsteknikk og industriell matproduksjon underveis.
— Å være møller er ingen yrkestittel, men det er møller jeg er, sier han med stolthet.
Han snakker varmt om det gode miljøet på arbeidsplassen.
— Ja, her er det sjelden noen slutter.
Nede på lageret klapper han litt på en av de mange sekkene som ligger i høye palle-stabler på lageret, kikker seg rundt, og konstaterer tilfreds:
— Det går med rundt 500 gram mel i et brød, så her lager vi lager råvarer til 600 000 brød i døgnet.
Nesten 40 år har gått siden han begynte ved mølla. I begynnelsen var det mange tunge løft, med årene er driften blitt mer og mer automatisert.
>> Les også:
