Hvetefakta

Hvetens historie i Norge

De eldste sporene av hvete i Norge er funnet på Kråkerøy i Fredrikstad og stammer fra bronsealderen rundt 2500 f.Kr. Den forsvant i jernalderen på grunn av kaldere klima.

I dag finner du hvete i mye av det vi spiser: brød, pasta, kjeks, kaker og mye annet. Slik har det ikke alltid vært. Frem til slutten av 1800-tallet var fint hvetebrød derimot forbeholdt høytider og store anledninger. I «hvetebrødsdagene» kunne de nygifte nyte restene etter bryllupet.

Flettekrans av loffdeig. Klikk for oppskrift.

Importen av billig korn fra Nord-Amerika endret dette, og etter andre verdenskrig ble hvete en del av hverdagskosten for de fleste.

Under krigen var mangel på korn en stor utfordring, og det ble satt i gang et målrettet arbeid for å forbedre både avlingene og bakekvaliteten på norsk hvete. Gjennom 1980- og 1990-tallet kom resultatene, og i gode år er mer enn 70 prosent av hveten i norsk bakemel produsert her i landet.

Hvete som ikke går til mat brukes hovedsakelig til dyrefôr.

Mathvete er hvete som oppfyller kvalitetskravene for å brukes til matproduksjon. Etterspørselen etter mathvete er større enn det vi klarer å dekke selv, så en del må fortsatt importeres.

Hvete i norsk jordbruk

Hvete dyrkes i hovedsak på Østlandet, og litt i Trøndelag. Hveten er en ettårig plante, og vi dyrker både vårhvete og høsthvete.

Høsthvete sås om høsten og trenger en periode med kjølige temperaturer (optimalt to til fire grader) for å utvikle blomsteranlegg. Når den har fått gode forhold for herding, tåler den også lave vintertemperaturer.

Vårhveten dominerer, men milde vintre har gjort at dyrkingen av høsthvete har økt kraftig de siste 20 årene.

Kornbonde Atle Tærum på Skott gård studere høstens kornkvalitet.

I Norge er det drevet sortsforedling av mathvete siden 1901. Nye sorter skal være tilpasset vekstforholdene hos oss, ha resistens mot viktige soppsykdommer, gi god og stabil avling og god bakekvalitet.

Det forskes og foredles fortsatt aktivt. Hvete krysses blant annet med nærstående arter for å hente gener som gir bedre avling, mer motstandskraft eller bedre kvalitet.

Rughvete – en krysning mellom rug og durumhvete – er et eksempel som det dyrkes litt av i Norge.

Hvordan hvetekornet er bygget opp

Hvetekornet er «nakent», noe som gjør at det kan males direkte til mel. Skallet blir til kli, mens resten av kornet brukes i mel. Ett småaks inneholder vanligvis flere blomster, og 2–4 av dem utvikler seg vanligvis til korn.

Oppbygning av et hvetekorn

Spelt skiller seg ut ved at kornet sitter fast i småakset og må avskalles før maling. Det gjør at avlingen blir rundt 30 prosent lavere enn for hvete.

Typer hvete og mel

Hvete finnes i mange varianter, blant annet:

• Siktet hvetemel
• Sammalt mel, grovt eller fint
• Fullkorn
• Helkorn
• Hvetekli og hvetekim
• Semulegryn (fra durumhvete)

Hvetemel malt til ulik finhetsgrad.

Siktet mel brukes mest, spesielt fordi det gir lette og luftige bakverk, og fordi det passer godt sammen med meltyper som ikke har like god bakeevne, som bygg og havre.

Interessen for gamle kornsorter har økt, og spelt, landhvete, emmer og einkorn er blitt mer vanlige i norske butikker. Mange av disse finnes også som økologiske varianter.

Næringsinnhold og bakeegenskaper

Hvete består i gjennomsnitt av:

•     60–65 % stivelse
•     10–14 % protein
•     2–3 % fett
•     12–16 % fiber

Mathvete klassifiseres etter proteininnhold og kvaliteten på proteinene. Hvete er spesielt rik på glutenproteiner, som danner et elastisk nettverk når man tilsetter vann og elter deigen. Det er dette nettverket som holder på gassen under heving og gjør at bakverket blir luftig.

Tyggegummitesten er den enkleste og beste måten å sjekke om deigen er ferdig eltet på.

Stivelsen gir struktur til bakverket etter steking, og gelatiniseres under varme slik at den binder vann og gir god og saftig krumme. Dette samspillet mellom gluten og stivelse er grunnen til at hvete er så godt egnet til baking og brukes så mye i Norge.

Sist oppdatert: 9. januar 2026