Norske barns brødvaner

Helsemyndighetene anbefaler at barn spiser grove kornprodukter hver dag. Ferske resultater fra studien Ungkost 3 viser at norske barn spiser mer brød enn tidligere, og at de oftest velger det grovere brødet.
Skriv ut

For første gang på 15 år har vi ny innsikt i 9- og 13-åringer sine mat- og måltidsvaner. Resultatene fra Ungkost 3 viser at norske barn og unge i stor grad har et kosthold i tråd med anbefalingene. Men hvordan står det egentlig til med inntaket av brød blant barna?

 

Guttene spiser mest brød

Brødinntaket blant norske barn har økt. Ved forrige Ungkost undersøkelse i 2000 spiste 4. klassinger rundt 125 gram brød per dag, mens 8. klassinger inntok ca. 130 gram om dagen. Nå lå inntaket av brød hos 4. klassinger på gjennomsnittlig 156 gram per dag, mens gjennomsnittlig brødinntak hos 8. klassinger var noe høyere, 169 gram per dag. Det vil si at dagens barn spiser rundt 3 og 1/2 middels tykke brødskiver (a45 gram) hver dag. Guttene er de største brødspiserne, og spiser nesten 4 brødskiver i gjennomsnitt hver dag mot jentenes 3 brødskiver.

 

Det virker til at barna (eller foreldrene) oftest velger grovere brødvarianter. Blant 4. klassinger var 65 % av det brødinntaket mellomgrovt og grovt, mens blant 8. klassinger var andelen av mellomgrovt og grovt brød omtrent 55 % av brødinntaket.

 

Studien viser videre at brødet fortsatt er en viktig kilde til jern i kostholdet blant barn og unge. Brødvarer var den største kilden til jern i kostholdet, og stod for hele 33 og 32 % av jerninntaket hos henholdsvis 4. klassinger og 8. klassinger. 

 

Positiv utvikling i kostfiberinntaket

Ved sist Ungkost kartlegging var kostfiberinntaket blant 4. og 8. klassinger lavere enn anbefalt. Ungkost 3 viser en gledelig utvikling, inntaket av kostfiber har økt og lå nå på overkant av 2 gram per MJ for begge klassetrinn. Dette er innenfor det anbefalte nivået, 2-3 gram per MJ, dog i det nedre sjiktet. 

 

At barn av foreldre med høy utdanning ofte spiser sunnere er en kjent trend. Dette var også synlig i denne studien. Kostfiberinntaket var signifikant høyere blant 4. klassinger med minst en forelder med høy utdanning, enn blant 4. klassinger med foreldre uten utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Videre rapporterer forskerne bak Ungkost 3 en forskjell i kostfiberinntaket på tvers av landsdeler. Fjerdeklassinger fra Nord-Norge fikk i seg mindre kostfiber enn 4. klassinger i Oslo og Akershus.

 

Her kan du lese om hvorfor kostfiber er bra for deg.

 

Andre funn fra Ungkost 3

Ungkost 3 viser at kostholdet blant norske barn er bra, men det finnes noen utfordringer. Dagens barn spiser for mye mettet fett og sukker, og de spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk.

 

Ifølge kostholdsanbefalingene bør andelen energi fra mettet fett i kostholdet være under 10 %. De unge i dag får derimot i seg gjennomsnittlig 13 % av energien sin fra mettet fett, hvor de største kostkildene er kjøtt- og meieriprodukter. 

 

Når det kommer til sukker, anbefales det at ikke mer 10 % av energiinntaket bør komme fra sukker. Blant dagens 4. og 8. klassinger kommer rundt 12 % av energien fra sukker. I 2000 stod sukker for 17 og 19 % av energiinntaket blant henholdsvis 4. og 8. klassinger. Dermed har det skjedd en positiv og solid reduksjon av sukkerinntaket i løpet av de siste 15 årene, men det er fortsatt litt rom for forbedring. 

 

Kilder:

UNGKOST 3 – Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge

UNGKOST 2000 – Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge.

 

(Publisert: 29.06.2016. Oppdatert: 29.06.2016)

Les eller skriv kommentarer