Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Ved å bruke nettstedet samtykker du til dette.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Kornforbruket øker

Rapporten om utviklingen i norsk kosthold viser at kornforbruket økte betydelig i 2020, men det er fremdeles rom for å spise mer grovbrød og andre grove kornprodukter.
Skriv ut

I desember kom årets rapport om utviklingen i norsk kosthold 2021 fra Helsedirektoratet.

 

I 2020 økte kornforbruket betydelig. Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel i 2019 og 2020, vil økningen bli lavere, men fortsatt en økning.

 

– Det er nokså tydelig at kornforbruket har økt i 2020. Det er mulig at flere måltider hjemme har betydd mer brød, bakst og frokostblandinger, men det blir jo spekulasjoner, sier Linda Granlund i pressemelding fra Helsedirektoratet.

Linda Granlund

Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging. Foto: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet.

 

– Grove kornprodukter er en viktig kilde til fiber og kan redusere risikoen for flere av de ikke-smittsomme sykdommene. Grove kornprodukter holder deg dessuten stabilt mett og kan bidra til å holde vekten.

 

Kornforbruket i 2020 var 79,8 kg per innbygger per år. 

 

Videre beskriver rapporten at andelen sammalt mel (sammalt hvete og rug, kli til mat, byggryn, havregryn og havremel) fra norske møller har økt fra 19 til 26 % i perioden 1999 til 2020. Samlet andel sammalt mel kan ikke anslås fordi det mangler opplysninger om sammalt mel i importerte bearbeidede kornprodukter

 

Fortsatt for lite fullkorn og fiber

Fullkorn og grovbrød er næringsrik mat og inneholder flere vitaminer og mineraler samt kostfiber som kroppen vår trenger. Vi anbefales av Helsedirektoratet å spise grove kornprodukter hver eneste dag for å sikre et inntak på 70 gram sammalt mel for kvinner og 90 gram for menn.

 

Torunn Nordbø

Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn

Årets rapport viser at en av de ernæringsmessige svakhetene i norsk kosthold fortsatt er et for lavt fiberinntak.

 

– Mange tror nok de spiser nok fiber, men sannheten er at vi ikke gjør det. Dette får konsekvenser for folkehelsen, sier Torunn Nordbø, ernæringsfysiolog og daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

 

Fiber er gunstig for fordøyelsen, tarmflora og magehelsen. Et inntak i tråd med anbefalingene kan minske risikoen for vektøkning, overvekt, type 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer.

 

Dessverre viser matforsyningsstatistikk for 2020 at norsk kosthold kun inneholder 2,4 gram fiber per MJ*. Dette er lavere enn anbefalt nivå på 3 gram per MJ.

 

Fiberinntak blant barn og unge ligger på nedre sjiktet av anbefalingene 2-3 gram per MJ. Gjennomsnittlig inntak av fiber var 16 gram per dag blant 9- og 13-åringer, og 15 gram per dag blant 4-åringer, i følge Ungkost 2015–16

 

Brød og andre kornvarer bidrar med omtrent halvparten av kostfiberet, i følge Norkost 2010-11.

 

Grove kornprodukter er bærekraftig

 

I 2017 konkluderte nasjonalt råd for ernæring i en rapport om de norske kostrådenes bærekraftighet at et økt inntak av plantemat; korn, brød, belgvekster, grønnsaker, frukt og bær er bærekraftig og miljøvennlig matvarevalg. Videre er grove kornprodukter mer bærekraftig enn raffinerte kornprodukter.

 

Sammenligner man antall kilo CO2-ekvivalenter per kilo matvare kommer korn og brød svært godt ut i forhold til mange andre vanlige matvarer. Mer fullkorn i kosten er dermed bra for både miljø og helse, avslutter Nordbø.

 

 

*Den internasjonalt vedtatte enheten for energi er joule (J), men mange bruker fortsatt kalorier. Energiinnholdet i matvarer blir som regel oppgitt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal). 1 kJ = 0,239 kcal. 1 000 kJ = 1 MJ. Man regner med at daglig energiforbruk ved regelmessig fysisk aktivitet på fritiden ligger på 10-12,5 MJ per dag for voksne (kilde: Helsedirektoratet).

 

 

Sist oppdatert: 07.12.2021