Slik kan vi styrke norsk selvforsyning

Totalberedskapsmeldingen fra Regjeringen setter fokus på norsk kornproduksjon. Endring av en 15-20 år gammel klassifisering av mathvete kan gi økt kvantum av norsk mathvete, redusert miljørisiko, bedre bondeøkonomi og redusert risiko i produksjon, og ikke minst en bedre tilpasset mathveteproduksjon til markedets behov. At kornsektoren leverer bedre på samfunnsoppdraget gir tillit og oppslutning!

Etter to dårlige år i 2023 og 2024 for norsk mathvete er det lett å overse de samfunnsbehovene norsk mathvete skal dekke. Årsvariasjoner har vi alltid hatt. Kornåret 2022 ga over 80 % norskandel i matmelet. Den langsiktige utviklingen i mathvetedyrkingen må vi aldri miste av synet.

Matkornpartnerskapet oppsummerte i 2024 mange års erfaringer med kvalitetsanalyser av den norske mathveteavlingen, testbaking av ulike hvetesorter og kunnskap om behov for proteinnivåer i mathvete. Dette ble kombinert med et oppdatert markedsbehov fra møllene/ bakerne på kvantumsbehovet av mathvete med ulike bakeegenskaper og proteininnhold. Se rapport med forslag til ny og forbedret klasseinndeling av norsk mathvete.  

Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon – forslag til ny klasseinndeling.

Uendret klassifisering

Klassifiseringen av norsk mathvete har ikke vært vesentlige endret på over 15-20 år til tross for betydelige endringer i hvetesortenes genetiske bakeegenskaper,  markedsbehov og samfunnsbehov. Her er 5 vesentlige endringer som har funnet sted:

• All høsthvete til mat sorteres i dag i samme klasse (kl. 4) selv om kornforedlingen har gitt noen «sterke» høsthvetesorter (Kuban, Praktik m fl.) med  bakeegenskaper på nivå med sterk vårhvete. Andre høsthvetesorter  (Magnifik, Julius) har svakere bakegenskaper. Alt mikset i én silo gir svært inhomogen kvalitet, og reduserer bruken av høsthvete til mat. Høsthvete til mat blir i Norge ofte en ulempe og gir reguleringskostnader. I Europa dominerer høsthvete som mathvete.
• Alle hveteklasser i Norge har i dag en nedre grense på 11,5 % protein, selv om møllene/bakerne ønsker noe kvantum på 13-14 % protein, men også en betydelig andel under 11,5 %, dvs under dagens grense for mathvete. I 2022 ville mye importert mathvete blitt klassifisert som fôrhvete i Norge pga. lavt proteininnhold.
• Sortene Mirakel (kl. 1) og Betong (kl. 2) har svært like bakeegenskaper, men er i ulike klasser. Betong har langt bedre agronomiske dyrkingsegenskaper, høyere avling og øker på bekostning av Mirakel.
• Samfunnets fokus på miljø og redusert avrenning fra landbruket er forsterket, bl.a. med «Tiltaksplan for bedre miljøtilstand i Oslofjorden» og nye gjødselforskrifter.
• Stortinget har vedtatt mål om økt norsk selvforsyning til 50 % som ledd i bl.a. styrket totalberedskap. Mathvete alene utgjør cirka 5 % av en økning fra dagens 40 %.

Trenger flere klasser

Møllene/bakerne trenger 6 klasser mathvete til ulike produkter som brød, pizza og kaker. Møllene trenger noe sterk mathvete med høyt protein for å styrke bakeegenskapene, men også noe svak mathvete med lavt protein (finnes i norske fôrhvete) for å justere kvaliteten ned når det trengs.  Møllene kan da produsere meltyper med stabil kvalitet for alle typer av bakverk, og kan håndtere årsvariasjoner. Det store kvantumet ligger i midten. Forslaget til klassifisering plasserer dagens og nye sorter i klasser etter sortens bakeegenskaper og gir spenn i proteininnhold. Dette gir klare markedssignaler både til baker og bonde.

Ny klassifiseringen av mathvete gir klare fordeler: For ca 25-40 % av mathvetekvantumet kan proteinkravet reduseres med ca 1 %. Det gir mange fordeler:

• Redusert avrenningsrisiko av nitrogen og forurensing av Oslofjorden
• Reduserte gjødselkostnader (ca 1-2 kg N, og ca 30-50 kr i redusert kostnader pr daa)
• Redusert risiko for å få nedklassifisert mathvete til fôr pga for lavt proteininnhold
• Bonden får mulighet til å levere fôrhvete til svakeste klasse mathvete på «hvis behov-kontrakt», og en mulighet til 50-70 øre/kg høyere pris.
• Høsthvete til mat sorteres i 2 klasser slik at «sterke» og «svake» sorter adskilles
• Møllene får mer homogen høsthvete. Høsthvete til mat blir en mer viktig mathvetekilde i Norge, slik det er i Europa
• Fortsatt 4 mathveteklasser i sesong hos kornmottakerne slik at det ikke direkte krever nyinvesteringer, og alle ordninger i markedsreguleringen (prisnedskrivning til fôr, overlagring, importkvoter mm) videreføres

Rapporten «Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon» er drøftet blant 26 partnere i Matkornpartnerskapet, med myndigheter, politiske aktører og kornbønder. Signalene med hensyn til både marked, miljø, bonde og politikk tilsier en ny klassifisering av mathvete.  I sum har dette gitt bred forståelse og oppslutning, og en klar forventning om at fra 2026 har kornbransjen innført ny klassifisering på mathvete. 

Det er en del av samfunnsoppdraget for kornbransjen!

Skrevet av Egil Olsvik (styreleder i Partnerskap for norsk matkorn og planteprotein) og Anne Kjersti Uhlen (professor ved NMBU).

Publisert: 17. februar 2025