Vektkontroll

I dag er situasjonen dessverre litt mer komplisert, da sunnhet tolkes på så mange måter, og den positive sammenhengen mellom «sjel og legeme» ikke nødvendigvis er tatt med i betraktning når man snakker om mat, kalorier og kropp.

Overvekt og spisevegring

Overvekt er i ferd med å bli vår tids største helseproblem, både fordi overvekt i seg selv er skadelig, og fordi overvekt medfører høy risiko for en del ikke-smittsomme sykdommer, også kalt livsstilssykdommer. Gjennomsnittlig økning i kroppsvekt i den norske befolkning vil få konsekvenser for helse og velferd i framtiden.

Samtidig øker problemene på den andre siden av skalaen også. Generasjoner av ungdom opplever nå både overvekt og spiseforstyrrelser i et og samme klasserom. Mat problematiseres, slanking blir normen og mange opplever et kroppspress som blir særdeles belastende.

BMI

For å klassifisere vekt kan man benytte seg av et verktøy som kalles BMI (Body Mass Index). Dette gir en indikasjon på hvorvidt man er normalvektig eller ikke, men er ikke en fasit. Mye spiller inn når man snakker om undervekt, overvekt og fedme, deriblant kroppsbygning og aktivitetsnivå. BMI kan likevel gi en liten pekepinn på hvordan vektforholdene hos en person er.

BMI beregnes med formelen BMI = kg /m2 (kg er personens vekt og m er personens høyde i meter). Følgende tabell viser hvordan du kan bruke BMI:

Finn din BMI.

Inntak og uttak

Skal man holde på vekten må det man tar inn av energi tilsvare det man forbruker. Skal man ned i vekt, må forbruket overstige inntaket. Skal man opp i vekt, må inntaket overstige forbruket.

Energibehovet varierer utfra alder, kjønn, høyde/vekt og aktivitetsnivå. En voksen kvinne med sittestillende arbeid og begrenset fysisk aktivitet, trenger ca 2.200 kalorier pr. døgn for å opprettholde vekten.

Hva man spiser

Antallet kalorier er en ting, men det er også viktig å tenke på hva slags kalorier man spiser. Noen næringsstoffer bør man spise lite av, i vektsammenheng gjelder dette først og fremst sukker.

Brød og kornprodukter er en betydelig kilde til karbohydrater i kosten. Raske karbohydrater fordøyes raskt og gir blodsukkerøking når vi spiser. Langsomme karbohydrater fordøyes saktere og gir langsom blodsukkerøkning. Grove brød og kornprodukter inneholder mye langsomme karbohydrater.

Kostfiber

Kostfiber er en fellesbetegnelse på karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen, og som ikke omdannes til glukose og blodsukker. Fiberrik mat vil gi stabil og langvarig metthetsfølelse, og bidrar derfor til enklere vektkontroll.

Brød er en svært viktig kilde til kostfiber. Med proteinrikt pålegg som for eksempel egg, rent kjøtt- eller fiskepålegg, er det å spise brødskiver en utmerket måte å holde kontroll på matinntaket samtidig med at man får i seg nok av både protein og fiber. Protein vil også virke positivt på metthetsfølelsen over tid, så kombinasjonen grovt brød og proteinrikt pålegg er en sikker vinner.

Aktivitet

I regnestykket kaloriinntak – energiuttak er selvsagt uttaket også viktig for resultatet. Det å holde seg i litt aktivitet hver dag gir både kroppslige og mentale effekter. Men man behøver ikke å trene på treningssentre, hverdagsaktiviteter som å ta trappen i stedet for heisen, å gå til neste bussholdestopp før du går på bussen eller å ta en liten kveldstur før leggetid, er nok til at forbrenningen trigges og vekten holdes under kontroll. En smart regel kan være at alle ukens kosestunder som involverer usunn mat, skal følges opp med litt ekstra aktivitet. Særlig smart kan dette være i forhold til barn og unge, som gjerne spiser enda mer godsaker enn voksne. Les mer.

«Litt av alt og alt med måte»

Det viktigste over tid, også når det gjelder vektkontroll, er å påse at både mental og fysisk helse blir ivaretatt gjennom sunn, variert mat og gode måltider. Å problematisere maten eller å tilnærme seg mat med kalkulatorisk inngang, vil medføre et fokus som er usunt. Å spise for lite mat vil sette kroppen på sparebluss og medføre at forbrenningen avtar. Å spise for mye gir imidlertid ikke tilsvarende forbrenningsøkning, noe som betyr at man legger sakte men sikkert på seg over noe tid.

Sist oppdatert: 16.03.2017