Matpakken fortjener hedersplassen

Torunn Nordbø, daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Skolematdebatten går. Det blir igjen diskutert ulike løsninger, med og uten varmmåltid og kantine. Men ett viktig poeng får kanskje ikke nok oppmerksomhet i debatten: Hva er bærekraftig skolemat? Vi mener matpakken fortjener hedersplassen i denne diskusjonen.

Matpakken har nemlig stor betydning for hvor mye den bærekraftige skolematen vil koste og hvor raskt flest mulig kan spise bærekraftig.

God helse = bærekraft

Når bærekraftbegrepet blir brukt såpass ofte i samfunnsdebatten om skolemat, er det først viktig å avklare om vi mener det samme med begrepet.

Bærekraft – eller rettere sagt bærekraftig utvikling – oppsto som begrep i Brundtlands-kommisjonens sluttrapport fra 1987, men det finnes i dag flere definisjoner av begrepet bærekraftig utvikling. FNs definisjon er: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Bærekraft er et komplekst tema som omfatter både miljømessige, sosiale og økonomiske forhold. Så bærekraft er ikke bare klimabelastning alene, men inkluderer flere faktorer, som god helse. Og et sunt og variert kosthold bidrar til å opprettholde god helse.

Kornbasert mat som brød og grøt kommer godt ut både på klimabelastning og helse.
Uavhengig om man regner klimagassutslipp per produsert kg, klimagassutslipp relatert til energimengden maten gir per produsert kg, vannbehov og arealbehov er korn noe av det mest klimavennlige vi kan produsere.

>> Se også: Klimatiltak som monner – et døgn med brød

Matpakken står sterkt

De norske kostholdsrådene sier også klart og tydelig at grove kornprodukter er et sentralt og bærende element i et sunt kosthold.

Man bør spise grove kornprodukter hver dag, og for mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.

Selv om mye i norsk kosthold har endret seg i retning kontinentale vaner står matpakken fremdeles sterkt blant barn og unge. I Forskningsrådets skolematkampanje 2018 (utvalg av elever i barneskole, ungdomsskole og videregående skole) oppga 85 % at de hadde med matpakke på skolen hver dag.

Det er en solid kultur og tradisjon for å ha med og spise matpakke i Norge. I den grad matpakkene inneholder grove brød eller kornprodukter og frukt og grønnsaker, kan vi definitivt slå fast at det er snakk om bærekraftig skolemat.

Sosiale forskjeller

Så hvorfor handler ikke skolematdebatten mer om dette? Noe av svaret kan være at det finnes forskning som også påpeker at det kan oppstå sosiale forskjeller avhengig av foreldrenes økonomi, engasjement og kunnskap knyttet til kosthold og matpakker, ulikheter som kan være med på å skape dårligere læringsgrunnlag og kulturell avstand for noen.

Disse utfordringene må vi ta på alvor og sette inn målrettede virkemidler for å svare ut. Det er raskere og billigere å skape bærekraftige skolemåltider (inkludert helse) gjennom økt matpakkebruk enn via andre veier.

Å lage en matpakke i samsvar med kostrådene er utover dette relativt enkelt. Grovt brød og pålegg som f.eks. fiskekaker eller makrell i tomat kombinert med grønnsaker og frukt ved siden av er «alt» som skal til.

Med grovt brød eller grøt får vi i oss masse fiber. Omtrent halvparten av all fiber i den norske kosten kommer fra grove brød og annen kornbasert mat. Fiber bidrar til å stabilisere blodsukkeret, holder deg mett lenge og gir energi til en lang skoledag.

Når grove brød og andre grove kornprodukter også er en viktig kilde til protein, som alternativ til fisk og kjøtt, og gir viktige næringsstoffer som tiamin, folat, jern, sink og E-vitamin, burde matpakken få hedersplassen i bærekraftdiskusjonen.

>> Les også: 9 tips til bærekraftig brødspising