Merkedager med brød, boller og andre kornprodukter

6. januar: Hellige tre kongers kake eller såkalt Galettes des rois er en fransk tradisjon. Den er laget av deilig sprø butterdeig med mandelkrem og gjemt i kaken finnes en liten keramikkfigur. Den som får keramikkfiguren blir konge. Kaken spise 13. dag jul eller nyttårsaften i mange land. De siste årene har den også dukket opp i bakerier i Norge.

14. og 16. januar: Våre naboland har etablert sine respektive dager for å feire fullkorn. Svenskene har sin fullkornsdag onsdag 14. januar, mens danskene feirer fuldkornsdagen fredag 16. januar. Norge har foreløpig ikke en egen fullkornsdag, men anbefaler å spise fullkorn og grove kornprodukter gjennom hele året.

21. januar: Når de første solstrålene skinner over fjellene i Tromsø, har byens bakere allerede vært i sving i mange timer. Nord i Norge kalles den dagen sola titter frem etter mørketiden for Soldagen. «Alle» skal ha solboller på soldagen.

6. februar Gahkko er et tradisjonelt samisk brød som gjerne serveres sammen med Bidos på samenes nasjonaldag. Det finnes mange ulike oppskrifter og variasjoner på det samiske festbrødet gahkko – eller gáhkku, som det opprinnelig heter. Brødet har en sentral plass i den samiske matkulturen og serveres tradisjonelt til høytider og fest.

8. februar: Andre søndag i februar er det morsdag, og hva er vel bedre enn å vekke mor med ferdig frokost eller hennes favorittkake?

14. februar: St. Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag, markeres ofte i form av et romantisk postkort, en liten gave eller et hyggelig måltid sammen. Vi slår et slag for kjøkkenbordsromantikk – valentinsdagen feirer vi med bakst og kjærlighet.

15. februar: Fastelavnssøndag er definitivt dagen for de ekstra luftige bollene med syltetøy og kremfyll. Selve fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp i dagene før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

17. februar: Tirsdag etter fastelavnssøndag blir i hele landet markert på tradisjonelt vis ved å feire pannekakedagen. Denne dagen ble til fordi det var siste dagen før fasten, og man ønsket å bli kvitt alle de ferske matvarene som melk, egg og smør.

25. mars: Vaffeldagen feires for å minnes at Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesusbarnet.

8. april: Den uoffisielle kakedagen er dedikert til å bake og spise kake. Det finnes kaker for enhver anledning. Klikk på bildet for inspirasjon og oppskrifter til din favoritt.

17. mai: Snitter er festmat og passer ypperlig til 17. maifrokoster og lunsjer på nasjonaldagen. Hva er din favoritt?

19. juni: Siste fredag før sommerferien er skolebrødets dag. Den gode, fine hvetebollen med deilig eggekrem og søt melisglasur – skolebrød, også kalt skolebolle, 12-øres, purke, ola-bolle, pai og skillings. Bollen dukket trolig opp på 1950-tallet og har med tiden blitt en av folkets favoritter. Bli med å feire årets deiligste merkedag.

29. juli: En klassisk bløtkake passer ekstra godt til feiringen av olsok eller sommerens andre festligheter. Etter at kremkaken fant veien til norske hjem på 1900-tallet, har bløtkaken vært et fast innslag i familieselskap eller på fest. Tradisjonelt sett består bløtkaken av luftig sukkerbrød fylt med smakfulle kremer eller syltetøy og dekket med pisket kremfløte og fristende, norske bær. Noen ganger dekkes også bløtkaken med marsipanlokk.

1. september: Matpakken har fått sin egen dag. denne feires første dagen i september. Norske matpakker er både bejublet og utskjelt – og populariteten ser ikke ut til å dale. Å ha tilgang til mat på farten, der det ikke alltid er en butikk eller kantine i nærheten, er nærmest noe vi nordmenn er flasket opp med. Det er ikke store grepene som skal til for å gjøre matpakken mer fristende og lekker.

4. oktober: Mange nordmenn har trykket kanelbollens dagen til sitt hjerte. Vi baker kanelsnurrer hjemme og norske bakerier dufter spesielt godt av deilig kanel denne høstdagen.

16. oktober feirer vi verdens brøddag, for å markere viktigheten av brød som mat. Hele verden spiser brød, men ikke nødvendigvis slike som vi her til lands er vant til.

23. oktober er den norske grøtdagen. Grøt har lang tradisjon her i Norge, og selv om vi kanskje ikke spiser grøt hver dag lenger så er grøten trendy som aldri før.

31. oktober: Gresskar, boller, edderkoppermuffins og skumle kaker. Halloweenfesten blir enda bedre med skummel bakst.

8. november: Andre søndag i november er det farsdag, og det må selvsagt markeres! Mange feirer dagen ved å lage et fint kort, bake en kake eller servere en deilig frokost på senga. Vi holder en knapp på sistnevnte – frokost på senga er toppen av nytelse!

13. desember: Luciadagen feires med safrangule lussekatter og tente lys. Her er historien bak bakverket.

24. desember: Tradisjonelt skulle det være 7 slag kaker til jul. Julekaker er vel noe vi oppfatter som typisk norsk og mange av de vi bruker har lange tradisjoner i Norge, men kommer egentlig fra andre land. Smultringen er for eksempel trolig amerikansk og hjortetakk har kommet hit fra Tyskland via Danmark. Klikk på bildet for å lese mer om opphavet til julekakene.

25. desember: Et nybakt, varmt og deilig brød til jul gir ekstra kos i høytiden. Her kan du lese om de tradisjonelle julebrødene og få tips til hvilke brød som passer til julematen.