Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no/ til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Skolebrød, purke, skolebolle, tolvøres, pai, olabolle, eggemelisbolle, porke, skillings…

Vi våger påstanden: Dette er bakverket med flest forskjellige navn.
Skriv ut

Skolebrødet har mange navn. Hva kaller du det selv, bakverket som består av søt hvetedeig, eggekrem, melis og kokosmasse?

 

For selv om vi den siste fredagen før skoleferien feirer skolebrødets dag, kunne det like gjerne hett purkas dag, tolvørens dag, skolebollens dag eller skillingens dag. Dette er et bakverk som til fulle lever opp til ordspråket «Kjært barn har mange navn».

 

Helen fra Aanerud bakeri på Årnes og Jessheim kaller bakverket for skolebrød.

Og som alltid når det er snakk om navn på noe folk er glad i: Det kan lett bli litt vennlig kontrovers. På 70-tallet ble det til og med en regelrett diskusjon rundt om dette var et bakverk som kunne hete noe som endte på -brød. 

 

– Man mente at skolebrød var et lite egnet navn. Skolebolle ble dermed et nyord det tiåret, forteller sosiolog og forsker Annechen Bahr Bugge. Hun har blant annet skrevet boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet til i dag.

 

Ikke noe hverdagsbrød

 

Årsaken til diskusjonen på 70-tallet var en økende oppfatning om at barn og unge spiste for mye sukker og slikkerier. Man mente barn fikk i seg for mange kalorier gjennom chips, hamburgere og annen fet mat hver dag, og fryktet at det å kalle en kaloririk bolle for brød kunne bidra til at det ble noe folk spiste til hverdags. Og dermed oppsto navnet skolebolle. 

 

Skolebrød eller skolebolle er imidlertid ikke de eneste navnene som brukes på det populære bakverket. Særlig sør i landet finnes det en rekke kreative navn.

 

Bakerne Beram med skillings uten kokos og Mony med skolebolle jobber på Edgars bakeri i Mandal.

Har du vært på bakeri med sørlendinger, har du kanskje hørt dem omtale bakverket som tolvøres, purke eller porke. Det er også en del nordmenn som kaller det pai, eggemelisbolle eller olabolle.

 

Formen kan også variere litt fra sted til sted, men uansett navn og form er den å regne som en klassiker og favoritt de fleste steder.

 

Oppkalt etter grisen

 

Språkforsker Rune Røsstad ved Universitetet i Agder mener det i dag er mest vanlig å bruke navnet skolebrød på bollen.

 

– Før var det imidlertid vanlig på Sørlandet å kalle den tolvøres, som normalt ble uttalt tållårs. Dette siktet selvsagt til prisen på et bestemt tidspunkt, men den kostet i alle fall et par kroner i min barndom på 70-tallet, sier han.

 

Andrea ved Bakeri Jørgensen i Arendal med et brett med purker.

Språkforsker Marit Aamodt Nielsen jobber også ved Universitetet i Agder. Hun forteller at hun selv alltid har kalt kaken for tolvøres. Dette var vanlig i Kristiansand der hun vokste opp.

 

– Jeg har også bodd i Bergen, og der mener jeg å huske at det bakverket som liknet mest ble kalt skolebrød eller skolebolle. Når det gjelder navnet purke eller porke, som brukes enkelte steder på Sørlandet, tenker jeg at det vel må henspille på en god og feit gris, sier hun.

 

>> Bli med på feiringen av skolebrødets dag!
>> Her er butikkene og bakeriene som feirer skolebrødets dag

Finn mer om samme tema:

Les eller skriv kommentarer