På vei mot helnorske brød

Det er et mål at Norge skal være mest mulig selvforsynt når det gjelder mat til egen befolkning. Norske brød spiller en viktig rolle for å nå dette målet.

I dag er vi mye nærmere målet om å være selvforsynt enn for 30-40 år siden. Vår selvforsyningsgrad er avhengig av gode avlinger og kornsorter som er tilpasset vårt klima. Dette er noe forskere har jobbet mye med de siste tiårene.

Korn til norske brød har økt i kvalitet

Norsk korn og norske brød spiller en viktig rolle i Norges selvforsyningsgrad.

Hans Stabbetorp har forsket på korn ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) siden 1975 og har fulgt utviklingen.

– På 1960- og begynnelsen av 70-tallet importerte vi all mathveten til Norge, men i dag er situasjonen en helt annen. Bakgrunnen for dette er at det siden den gang har vært forsket mye på hvetesorter tilpasset norske forhold, proteinkvalitet og optimal nitrogengjødsling. Dette har ført til en betydelig kvalitetsøkning, sier Stabbetorp.

Og tallenes tale er klar. På begynnelsen av 80-tallet var 10-15 prosent av mathveten norskprodusert, mens vi i dag er 75 prosent selvforsynt.

Korn til norske brød må tåle vått vær

Korn som tåler norsk vær kan gi landet vårt mye mathvete.

I foredlingen av hvetesortene har man ifølge Stabbetorp satset på å utvikle korte, stråstive sorter med høy grad av spiretreghet.

– Dette gir mindre risiko for at kornet legger seg i åkeren. De nye sortene kan dermed stå lenger ute i dårlig vær uten at groingsprosessen starter for tidlig, sier han. Dette ga bedre stivelseskvalitet, og man kunne begynne å øke produksjonen av mathvete, sier han.

NIBIO har stått for mye av det viktige arbeidet, og samtidig har forskere ved Nofima og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) jobbet med å studere proteinsammensetningens betydning for bakekvaliteten til hvetesortene.

Optimal gjødsling

Undersøkelsene viste at det er mulig å velge ut kornsorter med riktig proteinkvalitet på et tidlig stadium i kornforedlingen:

– Parallelt med dette satte NIBIO i gang en rekke prosjekter som undersøkte hvordan en kunne optimalisere nitrogengjødslingen. En balansert nitrogentilførsel øker proteininnholdet i hveten, sier Stabbetorp.

Totalt sett ble resultatet at man kunne øke både avlingsmengden, kvaliteten og proteininnholdet.

Korn er blant maten med lavest klimagassutslipp når man sammenligner utslipp av CO2-ekvivalenter per kg matvare. I tillegg er korn arealeffektivt å produsere. En kvadratmeter med god jord kan gi over en halv kilo mathvete.

99 prosent blir dyrefôr

Torunn Nordbø oppfordrer til å bruke bygg i norske brød, ikke bare i dyrefôr.

I tillegg til hvete dyrkes det blant annet havre, rug og bygg i Norge. Dette er kornsorter som tradisjonelt har vært mer i bruk til matlaging her i landet enn hvete, og det er potensial for å benytte særlig bygg i langt større grad i dag også.

Torunn Nordbø, daglig leder ved Opplysningskontoret for Brød og Korn, sier:

– Per i dag spiser vi kun en prosent av bygget som dyrkes i Norge. De resterende 99 prosentene av bygg inngår som råvare i kraftfôr, sier Nordbø.

Sett under ett brukes i dag rundt 80 prosent av de norske kornavlingene i dyrefôr, mens 20 prosent brukes til menneskemat.

Norske brød inneholder bygg i fremtiden

Årsaken til at det dyrkes mest bygg i Norge, er at dette er en robust og hardfør kornsort, som er godt egnet for norske forhold.

– Vi kan med fordel øke forbruket av bygg til menneskemat. Ikke bare er det sunt å spise, men et økt inntak av bygg i befolkningen vil dessuten bidra til å øke selvforsyningsgraden vår. Bygg er en allsidig kornsort som kan brukes både til frokost, lunsj og middag, sier Nordbø.

Hun forslår å bruke bygg både i frokostgrøt, salater eller til middag i stedet for ris.

– Å bytte ut importert ris med norsk bygg er bærekraft i praksis. Hvis du liker å bake brød, vil du få et godt resultat dersom du bytter ut inntil 40 prosent av hvetemelet med mel av bygg, sier hun.

>> Les også: Sett bygg på menyen

>>: Les også: Norsk korn er fremtidens mat

Publisert 11. oktober 2021