Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Ved å bruke nettstedet samtykker du til dette.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Norsk korn er fremtidens mat

Norsk korn er fremtidens næringskilde. Derfor forskes det iherdig for å utvikle korn som tåler morgendagens vær og klima.
Skriv ut

I fremtiden er det viktig å satse på de matvarene som metter flest mulig mennesker. Derfor er korn en viktig næringskilde.

 

Norsk korn er en viktig del av kostholdet vårt, og det ideelle er at vi produserer det meste av kornet selv. 

 

3000 år med norsk korn

Rådgiver for bærekraft og matproduksjon i MatPrat Rebekka Helén Aamaas er opptatt av norsk korn.

Rådgiver for bærekraft og matproduksjon i MatPrat Rebekka Helén Aamaas

 

Rådgiver for bærekraft og matproduksjon i MatPrat Rebekka Helén Aamaas er engasjert i spørsmålet. Hun sier at kornsorter som hvete, ris og mais globalt sett er den viktigste matvaren.

 

For at vi også i Norge skal være i stand til å produsere mest mulig av maten innbyggerne trenger selv, forskes det på kornsorter som er tilpasset klimaet vi kan forvente i fremtiden. Økte temperaturer og lenger vekstsesong gjør det mulig å utvide kornproduksjonen og dyrke sorter som krever lengre vekstsesong enn tidligere.

 

– FNs klimaeksperter spår at matproduksjonen kan økes i nordlige breddegrader i årene fremover, sier Aamaas.

 

Korn har vært dyrket i minst 3000 år her i landet, og dette har ført til et stort mangfold av sorter med stor genetisk variasjon.

 

– En del av sortene har forsvunnet, men mange sorter er bevart og lagret i Nordisk genressurssenter, sier hun.

 

Svinger med klimaet

 

Nytt klima er likevel ikke bare enkelt. Med dagens kornsorter kan vått vær føre til dårligere kornkvalitet, og da må mer av det norskproduserte kornet brukes som dyrefôr, og vi må importere mer mathvete. Forskere mener at endringer i klimaet vil gi varmere, villere og våtere vær, og hvis trenden man har sett de siste årene fortsetter, vil selvforsyningsgraden reduseres.

 

Hos Graminor, som har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, har de begynt å forske på kornsorter som tåler et fuktigere klima.

 

Administrerende direktør i Graminor, Kristin Børresen sier:

– For å oppnå det politiske målet om å øke produksjonen og dyrke vårt eget matkorn, må nye sorter tilpasses et klima i endring, sier hun.

 

Hun sier videre at det å foredle hvetesorter med resistens mot sykdommer og aksgroing er både økonomisk fornuftig og miljøvennlig. Ikke bare vil det øke selvforsyningsgraden, men det vil også bidra til mer kortreist mat med liten bruk av sprøytemidler.

 

Kortreist byggkorn

Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, ønsker at vi tidobler inntaket av bygg.

 

For man ser nemlig at stadig flere nordmenn foretrekker kortreist mat. Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, sier at det norske folk gjerne kjøpe norske råvarer når det er mulig, og dette gjelder også korn.

 

– De siste årene har forskere jobbet aktivt for å forbedre mathveten, slik at vi i størst mulig grad kan være selvforsynt med hvete. I tillegg dyrkes det mye bygg her i landet, men av 600 000 tonn bygg, brukes i dag kun 3000 tonn til mat, sier Nordbø.

 

Hun mener vi med fordel kan bli flinkere til å ta i bruk bygg både til bakst og annen mat. På den måten er det lett å bidra til at vi totalt sett spiser mer norsk korn.

 

Norsk korn til brød og middag

 

Det å hente tilbake gamle tradisjoner er et skritt i riktig retning.

 

– Tradisjonelt dyrket og spiste vi mest bygg og havre i Norge. Kornet brukte man blant annet i flatbrød, grøt, komler og supper, men så fikk vi bedre tilgang til hvete, sier Nordbø.

 

De gode bakeegenskapene gjorde at hvete erstattet andre kornsorter i bakst. Kornet ga luftigere og fine brød.

 

– Det er gluten i hveten som gir det luftige resultatet. Brød bakt på bygg blir mer kompakte, men jeg har gjort bakeforsøk som har vist at det er fullt mulig å erstatte 40 prosent av hvetemelet med bygg og fortsatt få flotte brød, forteller hun.

 

Nordbø anbefaler å forsøke å bytte ut ris med kortreist, norsk bygg.

 

– Da får du samtidig i deg mer fiber. Noen reagerer på den litt karakteristiske smaken til bygg, fordi man er vant til at ris ikke smaker noe, men byggris er absolutt et godt alternativ til vanlig ris, sier Nordbø.

 

>> Les også: Tre gode grunner til å bytte ut ris med bygg.

 

Vanskelige forhold

På grunn av klima og typografi har Norge en lav andel dyrket mark sammenlignet med andre land. Det gjør at vi ikke har så store arealer som er egnet til å dyrke mat som frukt, grønt og korn, men likevel dyrkes det korn i mange deler av landet.

 

– Sammen med potet er korn den viktigste matplanten her i landet. I tillegg til hvete og bygg dyrkes det rug og havre som brukes til mat, sier Nordbø.

 

Rundt 80 prosent av avlingen går til produksjon av kraftfôr til husdyr, mens omtrent 20 prosent blir menneskemat.

 

– Hvorvidt norsk korn går til menneskeføde avhenger av glutenkvaliteten i kornet, og dette varierer fra år til år av klimamessige årsaker, sier hun.

 

Norsk korn er både sunt og godt

norsk korn: bygg

>> Les også: Bygg til folk gjør bonden stolt

 

Men at det er positivt for oss å spise korn, er det enighet om.

 

– De norske kostholdsrådene anbefaler inntak av grove kornprodukter hver dag. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag, sier Nordbø.

 

Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn og lavt innhold av fett, sukker og salt. Nøkkelhullet og Brødskalaen er gode veivisere på jakten etter sunne kornprodukter.

 

– Kostholdsrådet om grove kornprodukter er basert på nasjonal og internasjonal forskning, som konkluderer med at det er sammenheng mellom å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm. Grove kornprodukter kan også bidra til å holde vekten, avslutter Nordbø.

 

 

Publisert: 11. oktober 2021

 

 

 

 

 

Les eller skriv kommentarer