Norsk korn er fremtidens mat

Klimaendringene er i full anmarsj, og i fremtiden er det ventet at klimaet vil føre til endrede forhold for matproduksjonen vår. Å tilpasse produksjonen til disse endringene, og produsere matvarer som kan mette mange mennesker blir derfor viktigere.

Norsk korn er en viktig del av kostholdet vårt i dag, og det ideelle er at vi produserer det meste av kornet vårt selv.

3000 år med norsk korn

Rådgiver for bærekraft og matproduksjon i MatPrat Rebekka Helén Aamaas

Rådgiver for bærekraft og matproduksjon i MatPrat Rebekka Helén Aamaas er engasjert i spørsmålet. Hun sier at kornsorter som hvete, ris og mais er de viktigste matvarene globalt sett.

For at vi også i Norge skal være i stand til å produsere mest mulig av maten innbyggerne spiser selv, forskes det på kornsorter som er tilpasset klimaet vi kan forvente i fremtiden. Økte temperaturer og lengre vekstsesong kan gjøre det mulig å utvide kornproduksjonen og dyrke sorter som krever lengre veksttid enn sortene vi dyrker i dag.

– FNs klimaeksperter spår at matproduksjonen kan økes i nordlige breddegrader i årene fremover, sier Aamaas.

Korn har vært dyrket i minst 3000 år her i landet, og dette har ført til et stort mangfold av sorter med stor genetisk variasjon. En del av sortene har forsvunnet, men mange sorter er bevart og lagret i Nordisk genressurssenter.

– Å ta vare på den genetiske variasjonen som finnes i de ulike kornsortene er viktig for å ruste matproduksjonen for fremtiden, sier Aamaas.

Genetisk variasjon bidrar til evolusjon og bedre tilpasning til endrede klimatiske forhold. Kanskje finnes det gener i de gamle kornsortene som er motstandsdyktige mot fremtidens plantesykdommer?

Svinger med klimaet

Selv om økte temperaturer kan muliggjøre en utvidet kornproduksjon i Norge, medfører klimaendringene også store utfordringer for matproduksjonen. Klimaet blir nemlig ikke bare varmere. Det er også ventet at vi blir mer utsatt for nedbør, tørke og ekstremvær.

Hos Graminor, som har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, har de begynt å forske på kornsorter som tåler et fuktigere klima.

Administrerende direktør i Graminor, Kristin Børresen sier:
– For å oppnå det politiske målet om å øke produksjonen og dyrke vårt eget matkorn, må nye sorter tilpasses et klima i endring, sier hun.

Hun sier videre at det å foredle hvetesorter med resistens mot sykdommer er både økonomisk fornuftig og miljøvennlig. Ikke bare vil det øke selvforsyningsgraden, men det vil også bidra til mer kortreist mat med liten bruk av sprøytemidler.

Kortreist byggkorn

Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, ønsker at vi tidobler inntaket av bygg.

Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, sier at stadig flere nordmenn foretrekker kortreist mat, og at det norske folk gjerne kjøper norske råvarer når det er mulig. Dette gjelder også korn.

– Gjennom Matkornpartnerskapet har bransjen, sammen med forskere, jobbet aktivt for å forbedre mathveten, slik at vi i størst mulig grad kan være selvforsynt med hvete, sier Nordbø.

Bygg er det vi dyrker aller mest av – hele 600 000 tonn hvert år. Av dette går kun 3000 tonn til mat direkte til mennesker. Resten går til husdyrfôr.

Nordbø mener vi med fordel kan bli flinkere til å ta i bruk bygg både til bakst og annen mat. På den måten er det lett å bidra til at vi totalt sett spiser mer norsk korn.

Norsk korn til brød og middag

Det å hente tilbake gamle tradisjoner er et skritt i riktig retning.

– Tradisjonelt dyrket og spiste vi mest bygg og havre i Norge. Kornet brukte man blant annet i flatbrød, grøt, komler og supper, men så fikk vi bedre tilgang til hvete, sier Nordbø.

De gode bakeegenskapene gjorde at hvete erstattet andre kornsorter i bakst. Kornet ga luftigere og fine brød.

– Det er gluten i hveten som gir det luftige resultatet. Brød bakt på bygg blir mer kompakte, men jeg har gjort bakeforsøk som har vist at det er fullt mulig å erstatte 40 prosent av hvetemelet med bygg og fortsatt få flotte brød, forteller hun.

Nordbø anbefaler å forsøke å bytte ut ris med kortreist, norsk bygg.

– Da får du samtidig i deg mer fiber. Noen reagerer på den litt karakteristiske smaken til bygg, fordi man er vant til at ris ikke smaker noe, men byggris er absolutt et godt alternativ til vanlig ris, sier Nordbø.

Gul byggotto med kylling og aspargesbønner er en sunn og god middag.

>> Les også: Tre gode grunner til å bytte ut ris med bygg.

Vanskelige forhold

På grunn av klima og typografi har Norge en lav andel dyrket mark sammenlignet med andre land. Det gjør at vi ikke har så store arealer som er egnet til å dyrke mat som frukt, grønt og korn, men likevel dyrkes det korn i mange deler av landet.

– Sammen med potet er korn den viktigste matplanten her i landet. I tillegg til hvete og bygg dyrkes det rug og havre som brukes til mat, sier Nordbø.

Rundt 80 prosent av avlingen går til produksjon av kraftfôr til husdyr, mens omtrent 20 prosent blir menneskemat.

– Hvorvidt norsk korn går til menneskeføde avhenger av glutenkvaliteten i kornet, og dette varierer fra år til år av klimamessige årsaker, sier hun.

Norsk korn er både sunt og godt

>> Les også: Bygg til folk gjør bonden stolt

Men at det er positivt for oss å spise korn, er det enighet om.

– De norske kostholdsrådene anbefaler inntak av grove kornprodukter hver dag. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag, sier Nordbø.

Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn og lavt innhold av fett, sukker og salt. Nøkkelhullet og Brødskalaen er gode veivisere på jakten etter sunne kornprodukter.

– Kostholdsrådet om grove kornprodukter er basert på nasjonal og internasjonal forskning, som konkluderer med at det er sammenheng mellom å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm. Grove kornprodukter kan også bidra til å holde vekten, avslutter Nordbø.

Sist oppdatert: 14. mars 2023