Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på brodogkorn.no/ til analyseformål, tilpasning av innhold, annonser og for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer
OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN
SØK
MENY

Lag bollefest til fastelavn

Søndag 3. mars er det fastelavnssøndag - eller bollesøndag som vi gjerne kaller det.
Skriv ut

Dette er definitivt dagen for de ekstra luftige bollene med syltetøy og kremfyll. Ikke at vi trenger et påskudd for å spise boller til vanlig – men på fastelavn er det nesten påkrevet med boller på bordet!

 

Er du for travel til å bake selv, er et godt tips å kjøpe inn boller hos bakeren din på forhånd. Da kan du konsentrere deg om fyllet og det å nyte smaken på selve dagen. Og ingen trenger å vite at de ikke er hjemmelaget!

 

Oppskrifter på fastelavnsboller

 

Vil du bake selv, har vi mange oppskrifter å velge mellom. Klassikeren er tradisjonelle fastelavnsboller med krem. Eller er du kanskje en av dem som best liker de som er fylt før de stekes, med makronfyll eller vaniljekrem?

 

Men selv om fastelavn er dagen for boller, trenger det ikke være den tradisjonelle varianten med hveteboller og pisket krem. Hva med solboller? Eller havreboller

Eller fastelavnscones

 

Vi har også oppskrift på glutenfrie boller. 

 

Uansett hvilken du foretrekker: Kos deg med nybakte boller og godt selskap.

 

>> Her finner du alt du trenger å vite om boller.

 

Derfor feirer vi fastelavn

 

Ordet fastelavn stammer fra det nedertyske ordet «kvelden før fasten», og feires alltid søndagen 7 uker før 1. påskedag. Dagen markerer inngangen til fasten og overgangen fra vinter til vår.

 

Fastelavnsboller med krem

Rikelig med krem og syltetøy hører til på fastelavnsbollene.

Det knytter seg mange gamle hedenske skikker til perioden. En av de mest kjente her til lands er fastelavnsriset. Dette ble tidligere brukt som en fruktbarhetsvekker som man pisket jord, trær, dyr og familiens kvinner med.

 

Nå i dag pyntes bjørkeriset oftest med fargerike fjær, og blir heldigvis kun brukt til pynt.

 

Blåmandag og pannekaketirsdag

 

Det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om de gamle tradisjonene. Selve fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp i dagene før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

 

Enkelte steder på Vestlandet er det vanlig å markere blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag, ved å spise hetevegger. Dette er hveteboller som blir lagt i en skål og dekket med varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. Bollen spises med skje etter hvert som den myknes av den varme melken.

 

Og så, som om det ikke var nok med bollesøndagen: Tirsdag etter fastelavnssøndag blir i hele landet markert på tradisjonelt vis ved å feire pannekakedagen.

 

Denne dagen ble til fordi det var siste dagen før fasten, og man ønsket å bli kvitt alle de ferske matvarene som melk, egg og smør. Låter det kjent? Ja, det er akkurat det som er blant hovedingrediensene når man lager pannekaker.

 

Sist oppdatert: 26.02.2019

Les eller skriv kommentarer